Jernhydroksider, fellesbetegnelse på hydroksider av to- og treverdig jern. Hydroksidene er basiske.

Jern(II)hydroksid, Fe(OH)2, et hvitt bunnfall som dannes når en løsning av et jern(II)-salt tilsettes base uten lufttilgang: Fe2+ + 2OH = Fe(OH)2. Hydroksidet oksideres lett av luft til rødbrunt FeO(OH).

Jern(III)oksidhydroksid, FeO(OH), kjemisk betegnelse for hydroksidet til treverdig jern. Det dannes som et lite krystallisk, gråbrunt til rødbrunt, ofte gelaktig bunnfall når løsninger av jern(III)-salter felles med baser. Tidligere ble dette bunnfallet noe misvisende betegnet som jern(III)hydroksid. Ved henstand avgir bunnfallet vann og går over i FeO(OH), som forekommer i tre krystallinske modifikasjoner. Også rust består i det vesentlige av jernhydroksider med vekslende vanninnhold (se korrosjon).

Jernhydroksid finnes i naturen som goethitt, α-FeO(OH), og som lepidokrokoitt, γ-FeO(OH), og med vekslende innhold av vann som limonitt (myrmalm, sjømalm).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.