den augsburgske konfesjon

Den augsburgske konfesjon, kristent bekjennelsesskrift på tysk og latin som de evangelisk-lutherske riksstender (fyrster og frie byer) overrakte keiser Karl 5. på riksdagen i Augsburg 25. juni 1530. Det er forfattet av Philipp Melanchthon og godkjent av Martin Luther.

Skriftets formål var å vise at tilhengerne av den lutherske reformasjonen delte den felleskirkelige troen, at den var i overensstemmelse med den kirkelige læretradisjonen som også den katolske kirke representerte, og at striden mellom dem og katolikkene bare dreide seg om noen få misbruk som de hadde avskaffet. Bekjennelsens front var rettet mot zwinglianerne (se Huldreich Zwingli) og anabaptister (gjendøpere). Innholdet faller i to deler: artikkel 1–21 handler om lærespørsmål, artikkel 22–28 om kirkelig misbruk.

Da keiseren beholdt den opprinnelige teksten, som nå er gått tapt, måtte Melanchthon vesentlig på grunnlag av utkast og notater utarbeide en trykkutgave som utkom i 1531. Denne er blitt bekjennelsesskrift for alle lutherske kirker, og kalles «den uforandrede» til forskjell fra en utgave av 1540, den såkalte editio variata, hvor han foretok endringer i innholdet, blant annet i nattverdlæren hvor han innførte en formulering som også kunne aksepteres av kalvinistene (se Jean Calvin).