Messeoffer, i katolsk teologi nattverden forstått som aktualisering av Kristi frelsesgjerning ved korsfestelsen og oppstandelsen. Kristi offer på korset gjentas ikke, men blir på nytt nærværende og virksomt for de troende som deltar i messen, og gir dem del i frelsens frukter. Presten kan derfor i en viss forstand ansees som «offerprest», siden han under nattverden opptrer «i Kristi sted» (in persona Christi). Reformatorene avviste disse forestillingene som uforenlige med ordet om Kristi offer en gang for alle på Golgata (Heb 7, 27).