Konveksjon, vertikal transport av luft, til forskjell fra den horisontale adveksjon.

Ofte brukes betegnelsen bare om oppstigende bevegelse, og da i motsetning til subsidens, nedsynkning.

Ved fri konveksjon, som skyldes instabilitet, settes oppstigningen i gang ved soloppvarming av bakken og luften like over, eller ved at en kald luftstrøm kommer inn over et varmere underlag; det dannes gjerne cumulus- eller cumulonimbus-skyer.

Tvungen konveksjon skyldes hevning. Konveksjon opptrer også i samband med fronter. Konveksjon kan opptre som mer eller mindre regelmessige celler (ofte i vakkert mønster), men kan også opptre mer støtvis som oppstigende luftbobler.

De oppstigende luftstrømmene ved konveksjonsforhold utnyttes i forskjellige luftsportsaktiviteter, som seilflygning og hanggliding. Kunnskap om de meteorologiske forholdene (vind, skyforhold) og terrengets innvirkning på atmosfærens tilstand utnyttes av utøverne av forskjellige luftsportsgrener, når det gjelder mulighetene til å bevege seg og holde seg svevende i atmosfæren.

Et fly i horisontal bevegelse gjennom et område med konveksjon vil kunne oppleve turbulens eller vinduro. Å være passasjer i et lite fly under slike forhold kan være ubehagelig. Sterk konveksjon kan utgjøre en fare.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.