Levetid, for et fysisk system vil si tiden fra systemet er dannet til det går til grunne. Som regel vil like eller tilsynelatende like systemer ha forskjellige levetider. Man kan da angi en gjennomsnittlig levetid for systemet, systemets middelliv eller middellevetid. Man kan også angi et halvliv eller en halveringstid som er den tiden det i gjennomsnitt tar for at antallet av en stor mengde like systemer skal bli halvert.

Disse betegnelsene brukes spesielt i forbindelse med radioaktivitet, desintegrasjon (henfall) av ustabile elementærpartikler og stråling fra eksiterte atomer og molekyler. Man antar at sannsynligheten for slike spontane prosesser er konstant og uavhengig av hvor lenge partikkelen har eksistert i den ustabile tilstanden. Derfor avtar antall ustabile partikler eksponensielt etter formelen N = N0 · e–λt, hvor N0 er antall partikler ved tiden t= 0 og N er antall partikler ved et senere tidspunkt t, e er grunntallet i det naturlige logaritmesystemet og λ (som kalles desintegrasjonskonstanten, henfalls- eller omdanningskonstanten) angir sannsynligheten per tidsenhet for at en enkel partikkel skal spaltes eller sende ut stråling.

Middellivet τ = 1/λ er den tiden det tar for at antall partikler skal avta til 1/e = 0,368 ganger det opprinnelige antall. Halvlivet er 0,693 ganger middellivet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.