Globale oppvarmingspotensialer eller GWP (forkortelse for engelsk: global warming potential) er et mål på oppvarmingseffekten som de ulike drivhusgassene har på atmosfæren.

GWP-verdiene angir akkumulert oppvarmingseffekt sammenlignet med effekten av karbondioksid (CO2) over en valgt tidshorisont, gjerne mellom 20 og 500 år.

GWP-verdiene benyttes til å regne om utslipp til CO2-ekvivalenter. For en tidshorisont på 100 år har metan en GWP-verdi lik 21, hvilket innebærer at 1 kg metan virker 21 ganger mer oppvarmende enn 1 kg CO2. Perfluormetan (CF4) og svovelheksafluorid (SF6) har GWP-verdier på henholdsvis 6500 og 23 900 for samme tidshorisont. CO2 er likevel viktigst for økningen i drivhuseffekten fordi utslippene er så mye større. 

Viktige klimagasser og deres globale oppvarmingspotensial (GWP) med tidshorisont 100 år.

Gass Kilder Levetid i atmosfæren (år) GWP
Karbondioksid. CO2 Fossilt karbon brukt som brensel, drivstoff og i prosesser. Sementproduksjon. Avskoging og endret arealbruk. Biomassebrenning 50–200 1
Metan. CH4 Utvinning og bruk av naturgass. Avfallsdeponier. Drøvtyggere. Landbruk. Naturlige våtmarker 12 21
Dinitrogenoksid. N2O Mikrobiologiske prosesser. Fossilt brensel biomassebrenning. Salpetersyreproduksjon. 120 310
Perfluormetan. CF4 Aluminiumproduksjon 50 000 6 500
Perfluoretan. C2F6 Aluminiumproduksjon 10 000 9 200
Svovelheksafluorid. SF6 Høyspentanlegg. Magnesiumproduksjon 3200 23 900
HFK-23. CHF3 Kuldevæsker 15 1 300

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.