Globale oppvarmingspotensialer eller GWP (forkortelse for engelsk: global warming potential) er et mål på oppvarmingseffekten som de ulike drivhusgassene har på atmosfæren.
Faktaboks
- Også kjent som
- eng. Global Warming Potential (GWP)
globale oppvarmingspotensialer
Ulike levetider i atmosfæren
De forskjellige drivhusgasser har høyst ulik levetid i atmosfæren. Med levetid mener man hvor lenge et molekyl av drivhusgassen i gjennomsnitt oppholder seg i atmosfæren. Dette tallet kan også oppgis som såkalt halveringstid. Forholdet mellom halveringstid og levetid er at levetid er halveringstid multiplisert med 1,44. Etter oppgitt levetid er 37 prosent av klimagassen igjen i atmosfæren.
GWP-verdiene angir akkumulert oppvarmingseffekt sammenlignet med effekten av karbondioksid (CO 2 ) over en valgt tidshorisont, gjerne mellom 20 og 500 år.
GWP-verdiene benyttes til å regne om utslipp til CO 2 -ekvivalenter. For en tidshorisont på 100 år har metan en GWP-verdi lik 21, hvilket innebærer at 1 kg metan virker 21 ganger mer oppvarmende enn 1 kg CO2. Perfluormetan (CF4) og svovelheksafluorid (SF6) har GWP-verdier på henholdsvis 6 500 og 23 900 for samme tidshorisont. CO2 er likevel viktigst for økningen i drivhuseffekten fordi utslippene er så mye større.
Tabell
Viktige klimagasser og deres globale oppvarmingspotensial (GWP) med tidshorisont 100 år.
| Gass | Kilder | Levetid i atmosfæren (år) | GWP |
|---|---|---|---|
| Karbondioksid. CO2 | Fossilt karbon brukt som brensel, drivstoff og i prosesser. Sementproduksjon. Avskoging og endret arealbruk. Biomassebrenning | 50–200 | 1 |
| Metan. CH4 | Utvinning og bruk av naturgass. Avfallsdeponier. Drøvtyggere. Landbruk. Naturlige våtmarker | 12 | 21 |
| Dinitrogenoksid. N2O | Mikrobiologiske prosesser. Fossilt brensel biomassebrenning. Salpetersyreproduksjon. | 120 | 310 |
| Perfluormetan. CF4 | Aluminiumproduksjon | 50 000 | 6500 |
| Perfluoretan. C2F6 | Aluminiumproduksjon | 10 000 | 9200 |
| Svovelheksafluorid. SF6 | Høyspentanlegg. Magnesiumproduksjon | 3200 | 23900 |
| HFK-23. CHF3 | Kuldevæsker | 15 | 1300 |
| R410A | Kuldevæsker | 30 | 2088 |
| R32 | Kuldevæsker | 5 | 675 |
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Klima
Kommentarer (2)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Her hadde det vært fint å få inn tall for R32 og R410A.
svarte Jostein Mamen
Takk for tips. Disse to er nå lagt til i tabellen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.