Globale oppvarmingspotensialer eller GWP (forkortelse for engelsk: global warming potential) er et mål på oppvarmingseffekten som de ulike drivhusgassene har på atmosfæren.

GWP-verdiene angir akkumulert oppvarmingseffekt sammenlignet med effekten av karbondioksid (CO2) over en valgt tidshorisont, gjerne mellom 20 og 500 år.

GWP-verdiene benyttes til å regne om utslipp til CO2-ekvivalenter. For en tidshorisont på 100 år har metan en GWP-verdi lik 21, hvilket innebærer at 1 kg metan virker 21 ganger mer oppvarmende enn 1 kg CO2. Perfluormetan (CF4) og svovelheksafluorid (SF6) har GWP-verdier på henholdsvis 6500 og 23 900 for samme tidshorisont. CO2 er likevel viktigst for økningen i drivhuseffekten fordi utslippene er så mye større. 

Viktige klimagasser og deres globale oppvarmingspotensial (GWP) med tidshorisont 100 år.

Gass Kilder Levetid i atmosfæren (år) GWP
Karbondioksid. CO2 Fossilt karbon brukt som brensel, drivstoff og i prosesser. Sementproduksjon. Avskoging og endret arealbruk. Biomassebrenning 50–200 1
Metan. CH4 Utvinning og bruk av naturgass. Avfallsdeponier. Drøvtyggere. Landbruk. Naturlige våtmarker 12 21
Dinitrogenoksid. N2O Mikrobiologiske prosesser. Fossilt brensel biomassebrenning. Salpetersyreproduksjon. 120 310
Perfluormetan. CF4 Aluminiumproduksjon 50 000 6 500
Perfluoretan. C2F6 Aluminiumproduksjon 10 000 9 200
Svovelheksafluorid. SF6 Høyspentanlegg. Magnesiumproduksjon 3200 23 900
HFK-23. CHF3 Kuldevæsker 15 1 300

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.