Prøver av is tatt opp fra innlandsiser, iskapper og isbreer ved kjerneboring. Iskjerner fra arktiske og antarktiske strøk har fått meget stor vitenskapelig og politisk betydning, idet man kan måle og analysere tidligere tiders klimahistorie og atmosfæresammensetning fra kjerneprøvene (se drivhuseffekt).

Iskjernenes betydning kan forklares som følger: Når snøen faller på f.eks. Grønland eller Antarktis, vil den pakkes, rekrystalliseres og gradvis omdannes til is. Under denne prosessen vil luftbobler bli hermetisk lukket inne mellom iskrystallene. Det oppstår også en lagdeling som tilsvarer årsvariasjonene. Lagdelingen oppstår fordi snø avsatt om sommeren har en annen oksygenisotop-sammensetning enn snø avsatt om vinteren. Dette utnyttes til å tolke årsvariasjonene i nedbør og til å tolke tidligere tiders temperaturvariasjoner. Fordelingen av oksygenisotoper (16O og 18O) avhenger av temperaturen og er dermed direkte korrelert med lufttemperaturen idet snøen avsettes. Innlandsisen på de nevnte stedene er meget tykk (opptil 3000 m), og inneholder i dypet is som er meget gammel; nær bresålen i Grønland er det funnet is som er mer enn 100 000 år gammel og i Antarktis hele 740 000 år gammel. Fra en kjerne boret ut av isen, vil man derfor kunne få prøver av fortidens atmosfæresammensetning (for eksempel drivhusgassene karbondioksid og metan) og klimatiske forhold (nedbør- og temperaturvariasjoner).

Siden isen kan ha vært i bevegelse og er rekrystallisert, vil forandringer kunne ha inntruffet i ismassen slik at luftboblene ikke lenger nødvendigvis er representative for tidligere tiders atmosfære. Det er derfor viktig at iskjerneboringer foregår i de sentrale delene av en innlandsis eller iskappe der bevegelsen er minimal. Kjernene må dessuten bores i områder der det ikke foregår smelting i overflaten som kan ha ødelagt den årlige lagdelingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.