basalsprøyting

Basalsprøyting

Såkalt ”basalsprøyting” – kjemisk forgiftning av rothalser – på bjørketrær med sikte på at de skal dø og dermed måtte vike plassen for mindre bartreplanter. Vi ser en arbeidskledd ung mann med en oval metalltank med sprøytevæske på ryggen og med et lite rør med ei dyse i ytterenden i hendene. Røret holdes mot rothalsene på ei lita klynge med bjørketrær. Denne metoden ble særlig brukt på plantefelt der en del uønskete lauvtrær hadde vokst seg for store til at det lot seg gjøre å sprøyte dem effektivt med manuelle sprøyting, og der helikoptersprøyting (på grunn av høye kostnader på små plantefelt) ikke var noe alternativ.

I tekstheftet til denne bildeserien om «Bekjempelse av lauvkratt og ugras» (1963) har fagkonsulentene Kåre Lund Høie og Arne Lindseth skrevet følgende om dette motivet:

«17. Basalsprøyting.

Bildet viser en demonstrasjon av basalsprøyting. Ved denne metoden er det bare aktuelt med preparattypen 2,4,5-T ester. Denne tynnes ut i dieselolje til 1, 5-3, 0 % virksomt stoff. Med en vanlig ryggsprøyte fuktes de nedre 25-30 cm av rothalsen og alle frittliggende røtter godt med sprøytevæske. Metoden er i første rekke aktuell mot arter som er blitt for store til at en kan anvende lauvsprøyting. Unntagelser er ask og rogn. Basalsprøyter en trær som setter rotskudd, vil en kunne risikere kraftig oppslag av nye skudd etter behandling. Dette er ikke tilfelle når en har med stubbeskuddskytende arter å gjøre. Basalsprøyting kan utføres hele året, men en bør fortrinnsvis benytte seg av vår og høst.

Omkostningene vil være 30-50 kr. pr. dekar ved en arbeidsprestasjon på 4-5 dekar pr. dagsverk.»

Av .

Basalsprøyting er en metode som tidligere ble benyttet for å fjerne uønsket lauvtrevegetasjon fra beiter og plantefelt. Den går ut på at rothalser og frittliggende røtter på enkelttrær eller treklynger blir sprøytet med et preparat som trekker inn gjennom barken og dreper treet.

Det moderne skogbruket selger sine produkter til en industri som kjøper gran- og furutømmer. For å optimalisere produksjonen av slikt tømmer ble det etter andre verdenskrig vanlig å hogge snauflater som skulle tilplantes, oftest med gran. Parallelt med granplantinga etablerte det seg gjerne lyselskende løvtrær på hogstflatene. Løvtrærne konkurrerte med de små grantrærne om viktige vekstfaktorer som lys, vann og mineralnæring. Denne konkurransen ønsket skogeiere og deres faglige veiledere å spare de små granplantene for. Målet var rask etablering av tette, ensaldrete bestand av bartrær. For å lykkes med dette forsøkte skogeierne å drepe eller fjerne løvtrærne.

Rydding av ukrutt og buskas med skyru, lauvkniv, øks og håndsag var imidlertid arbeidskrevende, og selv om det utover 1950-tallet dukket opp mekaniske ryddingssager på markedet, blant annet fra den norske motorsagfabrikken Jo-Bu, var det vanskelig å motivere skogeiere til å utføre arbeidet.

En mulig løsning i bekjempelsen av uønsket vegetasjon i skogbruket var kjemiske hjelpemidler, slik det ble gjort i jordbruket, hagebruket og gartnernæringa.

Allerede på 1920-tallet ble det gjennomført forsøk med natriumklorat (NaClO 3 ) som ble strødd, eller sprøytet i vannløsning, for å bekjempe gras og lyng. Etter andre verdenskrig begynte svenske skogeiere å sprøyte ugrasmidler over skogene for å bekjempe uønsket løvskog for at de økonomisk sett viktige gran- og furubestandene skulle få redusert konkurranse og raskere vekst.

Til basalsprøyting ble det auxin-lignende ugrasmiddelet 2,4,5-triklorofenoksyeddiksyre (2,4,5-T) benyttet, blandet i en klebende væske og sprøytet på rothalsen (basis).

2,4,5-T inneholdt imidlertid små mengder svært giftig dioksin, dannet under produksjonsprosessen, og preparatet ble forbudt i Norge 1973 av hensyn til helse og miljø.

I Vietnamkrigen utgjorde 2,4,5-T, blandet med like deler 2,4–diklorfenoksyeddiksyre (2,4-D), løvfellingsmiddelet Agent Orange som amerikanerne benyttet i krigføringen, og som i Norge gikk under kallenavnet "Busk- og krattdreper".

Alternativer med dagens midler kan være å stubbebehandle, det vil si å påføre preparatet på snittflaten etter at treet er blitt felt; eller såkalt hoggsprøyting, der preparatet påføres umiddelbart etter at et sår er blitt hogd i stammens overflate.

Basalsprøyting som bekjempelsesmetode av ukrutt og buskas er ikke lenger aktuell med de plantevernmidler som er i bruk i skogbruket i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg