Dioksiner, vanlig betegnelse på en klasse klorerte aromatiske hydrokarboner som alle har det samme dibenzo-p-dioksin skjelettet. Sammen med dioksinene regner man også dibenzofuranene. Det finnes 75 forskjellige dioksiner og 135 forskjellige dibenzofuraner. Dioksinene kan påvises i en kjemisk prøve selv om de er til stede i svært små konsentrasjoner. Vanlige analysemetoder er gasskromatografi og massespektrometri. Den nedre grensen for å registrere dioksiner ved slike metoder ligger i dag så lavt som 10–100 femtogram (1 femtogram = 10−15 g eller en milliarddel av en milliondel av et gram).

Mange av dioksinene er svært giftige for mennesker og pattedyr. Det mest omtalte og giftigste er 2,3,7,8–tetraklordibenzo-p-dioksin (TCDD). Dersom marsvin tilføres 0,5 mikrogram TCDD per kg kroppsvekt, vil halvparten av forsøksdyrene dø. Helseeffekter hos mennesker har vært observert etter ulykker under produksjon av klorerte fenoler, særlig ugressmiddelet 2,4,5–triklorfenol (2,4,5–T). Som biprodukt i produksjonen dannes det små mengder TCDD. Det har vært registrert i alt ca. 15 slike ulykker, de største var: Ved Monsanto, Virginia, USA 1949, der 228 mennesker ble skadet; ved Ufa, Sovjetunionen 1964, der 128 mennesker ble skadet og i Seveso, Italia 1976, der 187 mennesker ble skadet (se Seveso-ulykken).

De viktigste helseskadene hos mennesker er klor-akne i huden, forstørret lever og delvis skadet leverfunksjon, enkelte nevromuskulære skader og forstyrrelse av fett-, karbohydrat- og porfyrin-stoffskiftet. På basis av observasjoner i dyreforsøk har man reist spørsmål ved om TCDD kan føre til fosterskader hos mennesker. Etter Seveso-ulykken har dette vært undersøkt, men ikke med sikkerhet bekreftet. Man har også ønsket å finne ut om TCDD kan føre til kreft hos mennesker. Man har derfor foretatt undersøkelser blant eksponerte personer etter enkelte av de større ulykkene med TCDD. De eksponerte gruppene har imidlertid vært små, og det har bl.a. derfor ikke vært mulig med sikkerhet å bekrefte eller avkrefte den kreftfremkallende virkningen.

I Sverige har det vært påvist økt krefthyppighet (bløtdelstumorer) blant skogsarbeidere som har sprøytet med fenoksysyrer som har inneholdt spormengder av TCDD, men undersøkelsene er ikke bekreftet av andre.

Ved siden av ugressmiddelproduksjon er søppelforbrenningsanlegg den viktigste kilden for tilførsel av dioksiner til omgivelsene. Nyere funn tyder på at vedfyring bidrar med det største utslippet i Norge. Men analyse av vannprøver viser at nivåene av dioksiner er langt under hva som kan anses som helsemessig betenkelig.

Et stort problem ved dioksinene er at de brytes svært langsomt ned i naturen. For at nedbryting skal kunne skje, må sollys være tilgjengelig (fotolyttisk nedbryting). Mange andre halogenerte forbindelser brytes ned mikrobielt i jordsmonnet (bakterier og sopper). Imidlertid ser det ut som dioksinene er vanskelig tilgjengelig for mikrober.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.