Worldscale

I mellomkrigstiden var fraktratene definert i enten dollar eller pund, og baserte seg på det eldre britiske enhetssystemet for vekt. Dette førte til kompliserte fraktrater ut fra hvor på kloden skipet var, hvem produsenten var og hvilket shippingselskap som fraktet oljen. Under krigen rekvirerte de britiske og amerikanske myndighetene sine kommersielle flåter til bruk i krigsinnsatsen, og som en kompensasjon til rederiene ble det betalt daglige leiepriser for bruk av skipene.

Mot slutten av andre verdenskrig var derimot flere skip tilgjengelige for sivil bruk av rederiene, som medførte at det ble etablert en rate som rederiene betalte til myndighetene for å bruke de rekvirerte skipene til privat næring, samtidig som de fikk betaling fra myndighetene for rekvisasjon. Utregningen av denne skalaen skulle ta hensyn til havneavgifter, bunkring, og øvrige kostnader, slik at betalingen til rederiene ble lik uavhengig av rute.

Denne standardiseringen av fraktrater fra myndighetene, ble utgangspunktet for å innføre et likt system på det frie markedet etter krigen. Dette ble utviklet fra etterkrigsårene fram til slutten av 60-tallet av London Tanker's Broker Panel, først som Intascale-systemet og deretter sammen med American Tanker Rate Schedule under navnet Worldwide Tanker Nominal Freight Scale, eller kun Worldscale. I motsetning til de statlig styrte ratene som var faste, skulle Worldscale indikere den nominelle raten i fraktmarkedet, slik at prisene kunne følge tilbud og etterspørsel ut fra et referansepunkt for ulike ruter. Gjennom den kalde krigen og fram mot nyere tid har Worldscale blitt revidert flere ganger for å møte markedsutviklingen. De oppdaterte referansene, kalt flat-rates, blir publisert ved starten av hvert kalenderår.

• skipsfart
• lastelinje
• koffardi
• tonnasje
• tankskip