Tanker i grov sjø
Fraktprisene i tankmarkedet kan variere mye i løpet av et år. Dette gjenspeiles blant annet i Worldscale-indeksen.

Worldscale er et felles referansesystem for fraktpriser i tankmarkedet, og gjelder både for oljetankere og produkttankere.

Faktaboks

Uttale
wˈə:ldskeil
Også kjent som
Worldwide Tanker Nominal Freight Scale

Worldscale er ikke en utregning av den konkrete prisen for tankfrakt, men en indikator som viser hva markedet er villig til å betale for et gitt skip over en gitt strekning. Indeksen brukes derfor som en faktor ved beregning av fraktpris mellom den som skal ha noe fraktet, og den som tilbyr slik frakt. Worldscale Association i New York og London står for publikasjonene til denne indeksen.

Prinsipp

For å forenkle prosessen med slutninger, det vil si inngåtte fraktavtaler, har organisasjonene bak Worldscale tatt utgangspunkt i et fiktivt tankskip på 75 000 dødvekttonn. Dette skipet fungerer som referansepunkt for fraktkostnader og kalles Worldscale Standard Vessel. Videre blir alle forhold ved skipets kostnader beregnet, slik som bunkersolje, tidsbruk, havneavgifter, og liknende. Dette kombineres deretter med de ulike rutene som finnes mellom verdens havner, med én eller flere typer last og havneanløp. Samlet sett utgjør dette i overkant av 300 000 ulike ruter og kombinasjoner. Prisen utregnet for en gitt kombinasjon av last og rute oppgis deretter i amerikanske dollar per tonn. Dette er standardprisen, normalt kjent som flat rate, og kan for eksempel se slik ut for noen utvalgte ruter:

Rute Standardpris
Rotterdam til Hamburg 6 USD/tonn
Rotterdam til New York 12 USD/tonn
Singapore til Chiba 9 USD/tonn

Hvert kalenderår oppdateres disse prisene av organisasjonene, og nye lister publiseres. Ved kostnadsendringer i for eksempel en havn, publiseres det endringstillegg til listene.

Worldscale i praksis

Når det forhandles om fraktavtaler, har partene de nyeste listene som referansepunkt for pris. Dersom en oljetanker på 75 000 dødvekttonn, med andre ord referansestørrelsen, skal seile Rotterdam–New York, kan det i teorien seile for 12 USD/tonn. Dette betyr at fraktraten sluttes til 100 worldscalepoeng, altså 100 prosent av den teoretiske prisen. Hvis det derimot er høy etterspørsel på denne ruten, og få tilgjengelige skip, kan bortfrakter forhandle fram en høyere pris for avtalen. Partene kan bli enige om 18 USD/tonn, som er 150 prosent av referanseprisen, altså 150 worldscalepoeng.

I et annet tilfelle på den samme ruten kan skipet være større, for eksempel en VLCC på 200 000 dødvekttonn. Stordriftsfordelene gjør at slike skip kan seile med lavere kostnad per tonn enn en Aframax, altså et skip på 75 000 tonn. Da kan for eksempel slutningen gjøres til 50 prosent av referanseprisen, altså WS 50. Er det derimot stor etterspørsel på disse skipene til denne ruten, kan prisen forhandles opp til 12 eller 24 USD/tonn, altså WS 100 eller WS 200. De ekstreme ytterpunktene i skalaen er WS 1 og WS 1000.

Slutninger for ulike skipsklasser og ruter publiseres daglig av ulike aktører, slik at partene er oppdaterte på markedssituasjonen.

Historie

I mellomkrigstiden var fraktratene definert i enten dollar eller pund, og baserte seg på det eldre britiske enhetssystemet for vekt. Dette førte til kompliserte fraktrater ut fra hvor på kloden skipet var, hvem produsenten var og hvilket shippingselskap som fraktet oljen. Under krigen rekvirerte de britiske og amerikanske myndighetene sine kommersielle flåter til bruk i krigsinnsatsen, og som en kompensasjon til rederiene ble det betalt daglige leiepriser for bruk av skipene.

Mot slutten av andre verdenskrig var derimot flere skip tilgjengelige for sivil bruk av rederiene. Dette medførte at det ble etablert en rate som rederiene betalte til myndighetene for å bruke de rekvirerte skipene til privat næring, samtidig som de fikk betaling fra myndighetene for rekvisisjon. Utregningen av denne skalaen skulle ta hensyn til havneavgifter, bunkring og øvrige kostnader, slik at betalingen til rederiene ble lik uavhengig av rute.

Denne standardiseringen av fraktrater fra myndighetene ble utgangspunktet for å innføre et likt system på det frie markedet etter krigen. Dette ble utviklet fra etterkrigsårene fram til slutten av 1960-tallet av London Tanker Brokers' Panel, først som Intascale-systemet og deretter sammen med American Tanker Rate Schedule under navnet Worldwide Tanker Nominal Freight Scale, eller kun Worldscale. I motsetning til de statlig styrte ratene som var faste, skulle Worldscale indikere den nominelle raten i fraktmarkedet, slik at prisene kunne følge tilbud og etterspørsel ut fra et referansepunkt for ulike ruter. Gjennom den kalde krigen og fram mot nyere tid har Worldscale blitt revidert flere ganger for å møte markedsutviklingen. De oppdaterte referansene, kalt flat-rates, blir publisert ved starten av hvert kalenderår.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg