farlig last

Tankskip vil svært ofte ha farlig gods om bord.

Tanker i grov sjø

Av Barbar Facemire.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Farlig last er last om bord i skip som kan utgjøre en fare for skip, miljø og menneskeliv.

Faktaboks

Også kjent som: farlig gods

Farlig last til sjøs er generelt delt inn i farlig last og farlig gods. En fellesnevner for denne typen last er at den i utgangspunktet er trygg, men at den kan komme til å utgjøre en fare på grunn av skadet emballering, skipets bevegelser, kontakt med andre stoffer eller luft.

Det finnes ulike regelverk som er aktuelle, avhengig av hvilken type last som føres om bord, og dette er delt inn i koder fastsatt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen.

Kode	Tittel
IMDG-koden: Farlig gods	International Maritime Dangerous Goods Code
IMSBC-koden: Farlig last	International Maritime Solid Bulk Cargoes Code
Kornkoden: Korn	International Grain Code

For jernbanen, luftfarten og vegtransport finnes det egne regelverk som har flere likhetstrekk, men reguleres av egne forskrifter, slik som ADR-reglene for vegtransport.

Farlig gods

Farlig gods vil stort sett dekkes av IMDG-koden. Definisjonen av farlig gods er den typen gods som er farlig i seg selv, slik som eksplosiver eller brannfarlige væsker. Skipet, mannskapet og hele organiseringen rundt slik last krever spesiell opplæring, konstruksjon og metoder for å frakte lasten på en trygg måte. Et typisk skip som frakter farlig gods kan være en råoljetanker, eller produkttanker.

De ulike godstypene er delt inn i fareklasser:

Klasse	Type
1	Eksplosiver
1.1	Masseeksplosjon
1.2	Deleksplosjon med utkast
1.3	Stor brannintensitet, mindre fare for sprengning og utkast
1.4	Kun brannfare
1.5	Meget ufølsomme stoffer som har fare for masseeksplosjon
1.6	Ekstremt ufølsomme artikler som ikke har en masseeksplosjonsfare
2	Gasser
2.1	Brannfarlige gasser
2.2	Ikke brannfarlige, ikke giftige gasser
2.3	Giftige gasser
3	Brannfarlige væsker
3.1	Væske med flammepunkt under –18 °C
3.2	Væske med flammepunkt mellom –18 og 23 °C
3.3	Væske med flammepunkt mellom 23 og 61 °C
4	Brannfarlige stoffer
4.1	Brannfarlig, fast stoff
4.2	Faste stoffer som har evne til selvantennelse
4.3	Stoffer som utvikler brannfarlige gasser i forbindelse med vann
5	Oksiderende stoffer og organiske peroksider
5.1	Oksiderende stoff
5.2	Organiske peroksider
6	Giftige stoffer
6.1	Giftig stoff
6.2	Stoffer med smittefare
7	Radioaktivt stoff
8	Etsende stoff
9	Diverse farlige stoffer. For eksempel asbest eller noen batterityper.

Bulkskip med kull er farlig last som kan medføre en ekstra risiko når skipet beveger på seg.

Kullskip

Av Adam Cohn.

Lisens: CC BY NC SA 2.0

Farlig last skiller seg fra farlig gods ved at det ikke er farlig i seg selv, men blir farlig i kombinasjon med fartøyets bevegelse i sjøen. Dette er bulklast, altså noe som er kornet, granulert eller knust, og framstår som en masse. Dette kan være sand, grus, eller jernmalm. Risikoen med slik last er at store masser kan flytte på seg, og dermed påvirke skipets stabilitetsegenskaper. Andre løsmasser kan få flytende egenskaper eller svelle opp, slik som jernmalm med høyt fuktighetsinnhold eller papirmasser. Overflateeffekten som da kan oppstå, vil medføre en stabilitetsrisiko. Det kan også oppstå kjemiske reaksjoner ved noen typer bulklast, som danner farlige gasser eller væsker. Denne typen last omfattes av IMSBC-koden.

Korn

Korn har spesifikke egenskaper, men kan ha mye til felles med annen bulklast som dekkes av IMSBC-koden. Det finnes likevel et eget regelverk for trygg frakt av korn, og skip med slik last skal derfor følge kornkoden, International Code for the safe carriage of grain in bulk. Med korn menes hvete, mais, havre, rug, bygg, ris, belgfrukter, frø og andre prosesserte råvarer som vil få omtrentlig de samme egenskapene som korn.

Når korn lastes, kan små hulrom oppstå i lasterommet under fyllingen. Etter en periode med sjøgang kan disse hulrommene synke sammen, slik at hele lasten synker, og en får et tomrom mellom kornmassen og dekk. Friksjonsvinkelen til korn er relativt lav, som betyr at massene begynner å gli fortere enn annen bulklast. Dette betyr at korn likner litt på væske i måten det beveger på seg. Hvis kornmassen forflytter seg til en av sidene, har den en tendens til å bli liggende, slik at hele skipet blir liggende på skrå. Korn skal derfor lastes og stues slik at en tar høyde for sammensynkning. Blant annet forebygges dette ved å ha flere mindre lasterom i stedet for få store. Det stilles i tillegg stabilitetskrav til skipet; det skal klare å bli liggende med en viss krengningsvinkel med korn om bord, uten å kantre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Maritimt leksikon

Andreas Osnes (Maritimt leksikon)