I etterkant av kuppforsøket i Moskva i august 1991 stormet tsjetsjenske nasjonalister anført av en tidligere sovjetisk flygeneral, Dzjokhar Dudajev, det lokale parlamentet og avsatte sovjetmyndighetene. Etter at Dudajev i oktober samme år ble valgt til president, erklærte han Tsjetsjenia uavhengig.
Boris Jeltsin svarte med å sette inn innenriksstyrker i november, men disse ble overmannet og sendt tilbake til Russland. Da Moskva i mars 1992 la frem en ny føderasjonsavtale, nektet Tsjetsjenia sammen med Tatarstan å undertegne denne. Moskva valgte imidlertid å avstå fra bruk av våpenmakt for å holde føderasjonen sammen.
Samtidig var motstanden mot Dudajev-regimet innad i Tsjetsjenia voksende. Etter en konflikt med parlamentet i 1993 oppløste Dudajev folkeforsamlingen og innførte direkte presidentstyre. I oktober 1994 forsøkte den tsjetsjenske opposisjonen å styrte Dudajev med våpenmakt (og med russisk assistanse), men dette mislyktes. Boris Jeltsin besluttet derfor i desember 1994 å sette inn føderale russiske styrker for å få fjernet Dudajev.
Det som var planlagt som en rask militæroperasjon, utviklet seg imidlertid til en langtrukken geriljakrig. Fjellområdene i sør forble i stor grad under Dudajevs kontroll. Tsjetsjenske bakholdsangrep og sabotasjeaksjoner ble møtt med brutal vold mot sivilbefolkningen fra russisk side. To dramatiske gisselaksjoner i sørrussiske byer i (Budjonnovsk i 1995 og Kizljar i 1996) viste at tsjetsjenerne også var i stand til å flytte volden inn på russisk territorium.
Selv ikke etter at Dudajev ble drept av en russisk rakett i april 1996, ble den tsjetsjenske motstanden knekt. Etter at tsjetsjenske grupper gjenerobret Groznyj i begynnelsen av august 1996, fikk Aleksandr Lebed, sekretær for det russiske sikkerhetsrådet, i oppdrag av Jeltsin å finne en forhandlingsløsning. Den såkalte Khasavjurt-avtalen av 31. august 1996 førte til en tilbaketrekking av russiske styrker fra republikken og en 5 års utsettelse av spørsmålet om Tsjetsjenias fremtidige status. Anslagene over hvor mange dødsofre krigen kostet, varierer fra 50 000 til 100 000, hvorav flertallet var sivile.
I januar 1997 ble Aslan Maskhadov valgt til Tsjetsjenias nye president. Han fikk imidlertid store problemer med å etablere full kontroll over republikken. Tidligere krigsherrer nektet å la seg avvæpne, og det utviklet seg til dels anarkiske tilstander. Maskhadov, som i utgangspunktet ble sett som en relativt moderat nasjonalist, ble etter hvert nødt til å søke støtte hos radikale islamister, og innførte blant annet sharialovgivning i 1998.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.