Braşov – Store norske leksikon

Faktaboks

Braşov

tysk: Kronstadt ungarsk: Brassó

Uttale: braʃˈåv

Brașov er en by i Romania, i Transilvania, ved nordskråningen av Sør-Karpatene. Den ligger 625 meter over havet og har 289 100 innbyggere (2020). Den er en av landets største byer.

Braşov er et viktig industri-, handels- og kultursentrum og et jernbaneknutepunkt. Der er betydelig mekanisk industri, tekstil-, bygnings- og kjemisk industri. Byen har universitet, teknisk høyskole, musikkonservatorium, og symfoniorkester. Poiana Braşov nær byen er Romanias største vintersportssted.

Bybildet domineres av den tysk-lutherske gotiske katedralen Die schwarze Kirche (fra siste del av 1300-tallet). Det gamle rådhuset er fra 1420.

Historikk

Braşov ble grunnlagt av Den tyske orden i 1211. Navnet Braşov er dokumentert fra 1251. Byen har siden middelalderen vært et sentrum for den tyske befolkningen (sakserne) i Romania, men har også lenge betydd mye for rumensk kultur. Den første boka som ble trykt på rumensk, utkom i Braşov i 1559. Fra 1500-tallet har det vært undervisning på rumensk. Fram til 1918 tilhørte Braşov Østerrike-Ungarn, fra 1918 Romania. Den tyske befolkningen er i dag redusert til noen få tusen etter en omfattende utvandring til Tyskland.

Industrialiseringen og befolkningsveksten etter andre verdenskrig var sterk; før krigen hadde Braşov bare cirka 60 000 innbyggere. Etter kommunismens fall i 1989 har industrien hatt store tilpasningsproblemer, og arbeidsløsheten har vært betydelig.

I årene 1950–1960 het byen Oraşul Stalin ('Stalinbyen'). I 1987 var det store arbeiderdemonstrasjoner mot det kommunistiske regimet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Romanias geografi

Jardar Seim