Braşov, by i Romania, Transilvania, ved nordskråningen av Sør-Karpatene, 570 moh.; 253 200 innbyggere (2011). En av landets største byer. Viktig industri-, handels- og kultursentrum. Jernbaneknutepunkt. Betydelig mekanisk industri, tekstil-, bygnings- og kjemisk industri. Universitet, teknisk høyskole, musikkonservatorium, symfoniorkester. Poiana Braşov nær byen er Romanias største vintersportssted.

Bybildet domineres av den tysk-lutherske gotiske katedralen Die schwarze Kirche (fra siste del av 1300-tallet). Det gamle rådhuset er fra 1420.

Braşov ble grunnlagt av Den tyske orden 1211. Navnet Braşov er dokumentert fra 1251. Byen har siden middelalderen vært et sentrum for den tyske befolkningen (sachserne) i Romania, men har også lenge betydd mye for rumensk kultur. Den første bok som ble trykt på rumensk, utkom i Braşov (1559). Fra 1500-tallet har det vært undervisning på rumensk. Frem til 1918 tilhørte Braşov Østerrike-Ungarn, fra 1918 Romania. Den tyske befolkningen er i dag redusert til noen få tusen etter en omfattende utvandring til Tyskland.

Industrialiseringen og befolkningsveksten etter den annen verdenskrig har vært sterk (før krigen hadde Braşov bare ca. 60 000 innb.), men etter kommunismens fall i 1989 har industrien hatt store tilpasningsproblemer, og arbeidsløsheten har vært betydelig. Årene 1950–60 het byen Oraşul Stalin ('Stalinbyen'). I 1987 var det store arbeiderdemonstrasjoner mot det kommunistiske regimet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.