Szekler er en ungarsk folkegruppe i Romania som lever i det sørøstlige Transilvania, særlig i fylkene Harghita, Covasna og Mureș.

Faktaboks

Også kjent som

ungarsk székely

rumensk secui

engelsk székelys

Szeklerne bosatte seg i sine nåværende områder i løpet av 1000–1300-tallet, men deres opprinnelse er omstridt. De har tradisjonelt blitt regnet som en egen gruppe, til forskjell fra ungarerne. Da det i 1437 i Transilvania ble inngått en avtale mellom tre privilegerte samfunnsgrupper, «nasjoner», var det mellom ungarske adelige, sachsiske (tyske) borgere og frie szeklere (Unio trium nationum). De som ikke var inkludert var livegne rumenere og ungarere.

Szeklerne har i stor utstrekning klart å bevare sin egenart når det gjelder kultur. Etter 1952 var de organisert i et autonomt område med praktisk talt rent ungarsk (szekler-)befolkning, men området ble i 1960 omorganisert til den autonome provinsen Mureş, med blandet ungarsk-rumensk befolkning. I 1968 ble også de siste restene av deres tilsynelatende autonomi opphevet, og området ble en del av den ordinære fylkesstrukturen (județe).

I den etterkommunistiske tiden (fra rundt 1990) har mange szeklere ivret for flere rettigheter i den rumenske staten, inkludert former for autonomi. Det er vanskelig å si sikkert hvor mange szeklere det er i dag. Ved folketellingen i Romania i 2011 var det mulig å velge szekler som etnisk tilhørighet, men bare noen hundre gjorde det, det store flertall av szeklere oppgav at de var ungarere. Av de cirka 1,2 millioner som oppgav at de var ungarere, kan kanskje halvparten regnes som szeklere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg