Sukhumi av . CC BY-SA 4.0

Sukhumi

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Sukhumi er de jure en by i Georgia og de facto hovedstaden i utbryterrepublikken Abkhasia. Byen ligger ved Svartehavet og har 65 530 innbyggere (2019).

Faktaboks

uttale:
sukhˈumi
også kjent som:
Sukhum, Sokhumi, Aqwa

Befolkning

Sentrumsgate i Sukhumi.
.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Sukhumi var på slutten av 1800-tallet en by preget av mange nasjonaliteter. Folketellingen i 1897 viste at det bodde 7 998 mennesker i byen, Av disse var 21 prosent russere, 19 prosent mingrelere, 14 prosent grekere, nesten 14 prosent armenere, 11 prosent georgiere og 4 prosent tyrkere. Kun 1,8 prosent var abkhasere.

1900-tallet så store befolkningsmessige endringer. I 1939 var innbyggertallet vokst til 42 399. Russere utgjorde nesten 42 prosent og georgiere nesten 20 prosent. Det var litt over 11 prosent grekere og litt under 10 prosent armenere i byen. Antallet abkhasere hadde økt til 5,5 prosent.

I 1989, rett før Sovjetunionen brøt sammen, hadde innbyggertallet steget til 119 150. Georgiere utgjorde nå nesten 42 prosent av befolkningen, russere nesten 22 prosent, abkhasere 12,5 prosent, armenere litt over 10 prosent, mens grekernes andel av befolkningen var sunket til litt over 6 prosent.

Borgerkrigen i 1992-1993 utløste en flyktningekatastrofe og de fleste geogiere måtte forlate byen. Folketellingen i 2011 viste at byens befolkning hadde sunket til 62 914 mennesker. Over 67 prosent av innbyggerne var nå abkhasere, russere utgjorde nesten 15 prosent, armenere nesten 10 prosent, mens georgiere og grekere kun utgjorde henholdsvis 2,8 og 1 prosent av befolkningen.

Religionsmessig har det vært mindre endringer. De ortodokse kristne utgjorde i 1897 litt over 71 prosent av befolkningen, armensk-gregorianske (armensk-apostoliske) kristne litt over 13 prosent, muslimer i underkant av 8 prosent, romersk-katolske kristne litt under 4 prosent, jøder inklusive karaitter 2 proster og protestantiske kristne ikke fullt 2 prosent.

Det fins i 2020 ikke noen fersk oversikt over troende i Sukhumi, men både russere, georgiere og grekere er hovedsakelig ortodokse kristne. Også flertallet av abkhasere er ortodokse, selv om en mindre del er muslimer. I Sukhumi fins det i dag flere ortodokse kirker, en katolsk og en luthersk kirke samt en moske og en synagoge.

Næringsliv

Fasaden på et hotell i Sukhumi.
.

Sovjetunionens sammenbrudd, borgerkrigen i 1992-1993 og den påfølgende isolasjonen fikk næringslivet i Sukhumi til å kollapse. De seneste ti årene har økonomien begynt å ta seg opp igjen. Det har vært en sterk økning i antall reisende, spesielt fra Russland. Sukhumi frister mange med sitt subtropiske klima, nærheten til Svartehavet og utsikten mot snødekte, kaukasiske fjell. Vinproduksjonen er en viktig eksportvare.

Offentlige institusjoner og kultur

Abkhasias parlament i Sukhumi.
.
Tsjanba-teateret i Sukhumi.
.
Inngangen til den botaniske hagen i Sukhumi..
.

Abkhasias viktigste statlige institusjoner holder til i sentrum av Sukhumi. Presidentadministrasjonen, regjeringsbygget og parlamentet ligger ved siden av hverandre.

Like ved pryder palmer og flere vakre, hvite bygg området langs strandpromenaden, deriblant Tsjanba-teateret og det russiske dramateateret. Filharmonien og nasjonalmuseet ligger et par hundre meter lenger nord. Sukhumi har også et krigsmuseum og et litteraturmuseum. Nasjonalarkivet brant opp under borgerkrigen i 1992-1993, og mesteparten av arkivets samlinger forsvant for godt. I 2014 ble et nytt arkivbygg åpnet i hovedstaden. I sentrum ligger den abkhasiske høyesteretten, nasjonalbanken og nasjonalbiblioteket samt et billedgalleri. Det abkhasiske statlige universitetet med rundt 3 000 studenter holder til ved Svartehavet rundt fem kilometer øst for sentrum.

Den botaniske hagen ligger i sentrum en knapp kilometer nord for strandpromenaden. Den ble grunnlagt i 1838, opprinnelig av militære årsaker for å forsyne byens soldater med nok frukt og grønnsaker.

Samferdsel

Byggingen av en jernbanelinje langs nordsiden av Svartehavet ble påbegynt alt før første verdenskrig, men ble avbrutt av den russiske revolusjon. Deler av jernbanen i Abkhasia stod ferdig i 1931, og i 1938 åpnet jernbanetrafikken mellom Sukhumi og Tbilisi. Midt under andre verdenskrig ble det også mulig å reise med tog vestover til stasjonen Adler, like ved Sotsji. Jernbanen i Abkhasia drives i dag av det statlige russiske jernbaneselskapet.

I 2011 ble det igjen en fast jernbaneforbindelse mellom Sukhumi og Sotsji, og året etter mellom Sukhumi og Moskva. Om sommeren går det også direktetog til Sukhumi fra St. Petersburg, Belgorod, Voronezj og Samara. Planene om å gjenoppta togforbindelsen østover i retning Zugdidi, Tbilisi og Jerevan ligger fortsatt på is.

Europavei 97 fra Kherson i Ukraina til Aşkale i Tyrkia går gjennom Sukhumi. Europaveien følger nord- og østkysten av Svartehavet. For tiden er det ikke mulig å kjøre hele E97 siden Georgia ikke aksepterer at personer reiser inn i Abkhasia gjennom en grenseovergang landet ikke har kontroll over. Det vil i praksis si at bilister som kommer kjørende fra Sotsji gjennom Abkhasia, kan bli arrestert når de kommer inn på georgisk-kontrollert område rett vest for Zugdidi. I øyeblilkket (2020) er Europavei 97 den eneste åpne bilveien inn og ut av Akbhasia. Den 337 kilometer lange sukhumske militærveien fra Sukhumi over det 2781 meter høye Klokhårpasset til byen Tsjerkessk i Nord-Kaukasus ble åpnet for biltransport rett etter den andre verdenskrig, men stengt noen få år senere.

Det er regulære bussforbindelser til Sukhumi fra Sotsji og Krasnodar samt en rekke byer i Nord-Kaukasus.

Sukhumi lufthavn ligger vel to mil øst for hovedstaden. Det er av og til noen innenriksflyvninger til bygda Pskhu i nord. Georgia har gjennom den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart blokkert muligheten for internasjonale flyvninger fra Sukhumi lufthavn. De nærmeste internasjonale flyplassene er derfor reelt i Sotsji og Kutaisi, henholdsvis 120 og 180 kilometer unna.

På 1980-tallet ble det bygget en ny passasjerterminal i havna i Sokhumi. Den ble kun brukt i noen få år før borgerkrigen og den påfølgende isolasjonen satte en stopper for videre virksomhet. I 2019 ble havna gjort dypere og et cruiseskip anløp havna for første gang på nesten tredve år.

Historie

Byen ble grunnlagt på 500-tallet fvt. av greske kolonister fra Milet og kalt Dioskurias. Under den romerske keisertiden ble byen omdøpt til Sebastopolis. Etter en kort periode under Det bysantinske riket ble byen fra slutten av 700-tallet evt. og framover styrt av abkhaserne og georgierne og kalt Tskhumi. På 1400-tallet ble den en del av Det osmanske riket under navnet Sukhum-Kale.

I 1810 ble byen under den russisk-tyrkiske krigen erobret av russerne. I sovjettiden (1922–1991) fikk byen sitt nåværende navn og var for det meste en del av den georgiske sosialistiske sovjetrepublikken. Byen fikk omfattende skader under borgerkrigen i 1992–1993, da store deler av det georgisk-talende flertallet måtte flykte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg