Saida er en havneby i Libanon, cirka 40 kilometer sør for Beirut; 149 000 innbyggere (2003). Saida er administrasjonssenter og handelsby, samt fiskehavn. Det foregår dyrking av frukt (appelsiner, bananer, sitroner). Byen er oljehavn og endepunkt for oljeledning fra Saudi-Arabia.
Arabisk: صيدا (ṣaydā), av fønikisk sidun, 'fiskeri, fiskerby'
Det finnes mange ruiner fra oldtiden. Saida er oldtidens Sidon.
Saida er en meget gammel by og har hatt en vekslende historie. I oldtiden var den fønikernes mektigste by. Assyrerne og babylonierne ville ha tak i dens rikdommer, foretok hærtog mot den, plyndret og ødela den. På 600-tallet fvt. blandet Egypt seg inn. Etterpå kom perserne, og byen fikk en ny storhetstid. I 348 fvt., under perserkongen Artaxerxes Ochus, ble den ødelagt igjen. Byen gav seg frivillig under Aleksander den store på 300-tallet. Etter hans tid stod den under selevkidene i Syria, ptolemeerne i Egypt, romerne og Herodes den store. I kristen tid ble byen bispesete.
I korstogstiden og under mongolenes angrep (1258 evt.) ble Saida herjet gjentatte ganger. Da den norske kongen Sigurd Jorsalfare var på korstog erobret han Saida (Sidon) sammen med Balduin 1, kongen av Jerusalem, i 1111. Den var snart på kristne, snart på muslimske hender. I 1291 ble den endelig muslimsk. Saida fikk en ny blomstringstid på 1600-tallet, da handelen ble oppmuntret og beskyttet. Men også på 1800- og 1900-tallet har byen lidd under bombardement og okkupasjon, ikke minst etter utbruddet av den libanesiske borgerkrigen i 1976.
Det er foretatt flere utgravninger nær byen; i 1855 ble det oppdaget en stor nekropol med blant annet sarkofagene av to sidonesiske konger fra oldtiden.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.