Balders død på færøysk frimerke
Balders død brukt som illustrasjon på et frimerke i en serie med motiver fra norrøn mytologi gitt ut på fra Færøyene i 2003

Balder er en av æsene, gudene, i den norrøne mytologien. I følge Snorres Edda er han lys og fager, vis og veltalende, mild og hjelpsom. Balder er sønn av Odin og Frigg. Han er gift med Nanna, far til Forsete og bor i hallen Breidablik.

Faktaboks

Uttale
bˈalder
Etymologi
‘herre’
Også kjent som
norrønt Baldr

Balders død

Den sentrale myten om Balder er fortellingen om hans død. Myten starter med at Balder er plaget av mareritt om at han skal dø. I diktet Balders drømmer drar Odin til dødsriket for å vekke en volve fra døden og spørre henne om hvorfor Balder har vonde drømmer. Volven kan se alt som skal skje, og forteller at Balder vil bli drept.

Balders omsorgsfulle mor, Frigg, vil gjøre hva hun kan for å endre skjebnen. Hun legger ut på vandring i hele verden for å få alt som finnes, levende og dødt, til å love at de ikke skal skade Balder. Det er bare den lille, unnselige mistelteinen som ikke må avlegge ed fordi Frigg synes den er for liten og uskyldig. Planten misteltein er ikke tilfeldig i myten. Den hadde en symbolsk betydning i den norrøne mytologien, og i Voluspå fortelles det at mistelteinen vokser i toppen av Yggdrasil.

Æsene morer seg

Balder blir drept av Hod og Loke
Balder blir drept av Hod og Loke. Illustrasjon fra et islandsk manuskript, oppbevart hos Árni Magnússon Institute på Island
Av .

Nå som Balder er usårlig mot alt i hele verden, synes æsene at det er god underholdning å skyte og kaste alt de kan finne på Balder. Æsene morer seg sammen, men én står i alene i utkanten av all ståheien: Balders blinde bror Hod. Under påskudd om å være inkluderende og hjelpsom narrer Loke Hod til å bli med på leken. Loke, som vet at mistelteinen ikke har avlagt eden, legger en bue med en pil av misteltein i hendene på Hod og sikter for han. Balder blir truffet og faller død om.

Æsene skjønner straks hvilken katastrofe som har rammet dem; en av Odins sønner er drept av sin egen bror. Ulykken er enda større ved at drapet skjedde på æsenes tingplass, som var hellig.

Odins hevn

Siden drapet skjedde på tingplassen, kunne ikke æsene hevne Balder straks. I diktet Balders drømmer spør Odin volven om hvem som skal hevne drapet, og får vite at det er hans egen sønn Våle. Odin oppsøker jotunkvinnen Rind, og med list og svik får han gutten Våle med henne. Bare én dag gammel hevner Våle drapet på Balder ved å drepe Hod.

Hermod rir til dødsriket

Frigg er tynget av sorg og ber æsene om å hente Balder ut av dødsriket. Æsene kvier seg, men en annen av Odins sønner, Hermod, våger. Han låner hesten Sleipner og rir til dødsriket. Der forsøker han å overtale herskerinnen der, Hel, til å gi slipp på Balder. Hel går med på det dersom alle ting i verden vil gråte for ham.

Æsene spør så alt i verden om å gråte for Balder. Det lykkes nesten, men Loke, som vil hindre æsene i å bringe Balder tilbake, skaper seg om til en jotunkvinne som sier hun bare vil gråte «tørre tårer». Dermed må Balder bli i dødsriket.

Balders bålferd

Balders bålferd
Balders bålferd. Denne illustrasjonene er en del av et sett på 50 plansjer utgitt i Danmark i 1898 til bruk i skolen
Av .

Æsene vil gi Balder en ærefull begravelse og vil legge han i hans eget skip, Ringhorne, som er så stort at de må få hjelp av gygren Hyrokkin for å skyve det ut på vannet. I skipet sammen med Balder legger æsene hesten hans, og Odin gir han armringen Draupne. Samtidig hvisker Odin noe i den dødes øre, men ingen andre vet hva han sa. Når bålet tennes, brister Nannas hjerte så hun dør, og hun blir lagt i det brennende skipet sammen med mannen sin.

Lokes straff

I diktet Loketretten påtar Loke seg skylden for drapet på Balder da han erter Frigg og sier at det er han som er grunnen til at hun aldri ser sin sønn.

Æsene fanger til slutt Loke og straffer han for hans mange ugjerninger, men særlig for å ha stått bak drapet på Balder. Æsene binder Loke fast i en hule i Jotnunheimen, og der skal han ligge bundet til ragnarok kommer. Da slipper han løs og skal lede onde makter i kampen mot æsene.

Balder i ragnarok

Etter ragnarok kommer Balder opp fra dødsriket. Både han og hans bror og drapsmann Hod og hevneren Våle er blant de æsene som overlever ragnarok. Volven i Voluspå sier at alt ondt skal bli bedre, og Balder og Hod skal bo sammen i den nye verdenen.

Kildene

Myten om Balders død er sentral i den norrøne mytologien, og vi finner den igjen i mange kilder. De viktigste er: Balders drømmer, Gylvaginning, Snorres Edda, Voluspå, Vavtrudnesmål, Skaldskaparmål og Gesta Danorum.

Det er noen ulikheter i kildene. Det mest påfallende er myten om Balder i Gesta danorum skrevet av den danske historikeren Saxo Grammaticus. Her er det den krigerske siden av Balder som kommer frem, og æsene framstilles som sagnhistoriske helter. Hod og Balder er rivaler som kjemper om kongsdatteren Nannas gunst. Det ender med at Balder blir drept av Hod i tvekamp. Loke spiller ingen rolle i denne versjonen. Denne krigerske siden av Balder kan også anes i Loketretten, hvor Frigg sier at Balder ville ha forsvart henne mot Lokes onde tunge om han hadde levd.

Tolkninger

I norrøn mytologi er Balders død et tegn på at ragnarok nærmer seg, men den tragiske hendelsen representerer også et håp om at en ny verden vil komme etter ragnarok. Den sentrale myten om Balder har ført til at mange forskere har beskjeftiget seg med temaet:

  • Språkforskeren Sophus Bugge tenkte seg at myten er en omdiktning av sagnet om den usårlige Akilles under innvirkning av kristne forestillinger.
  • Filologen Magnus Olsens mente at sagnet er påvirket av kristendommen, og at den lyse Balder representerte kristendommens Jesus.
  • Briten James Georg Frazer tenkte at Balder gjennom mistelteinen egentlig er en personifisering av et kult-tre, som en naturgud.
  • Den danske religionshistorikeren Jens Peter Schjødt har argumentert for at Balder representerte skjebnen, som var en sentral driftkraft i den norrøne mytologien.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bæksted, Anders: Nordiske guder og helter, 2002, isbn 82-525-4317-0
  • Lind, Idar, Norrøn mytologi fra A til Å. Oslo 2007. ISBN978-82.521-6564-7
  • Munch, P.A. Norrøne gude- og heltesagn 1840- revidert utgave ved Haavardsholm, Jørgen 1996. ISBN: 8200226735
  • Steinsland, Gro: Norrøn religion: Myter, riter, samfunn, 2005

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg