WikiLeaks

Logo
WikiLeaks logo.
Logo
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

WikiLeaks er en internasjonal, ideell medieorganisasjon som publiserer hemmeligstemplet informasjon, nyhetslekkasjer og originalt kildemateriale fra anonyme tipsere. Varslernettstedet ble grunnlagt i 2006 av Julian Assange, og tilbyr en plattform for personer som ønsker å lekke materiale til offentligheten, uten å avsløre sin egen identitet. WikiLeaks omtales derfor gjerne som et varslernettsted. Formålet skal være å bringe viktig informasjon til offentligheten.

WikiLeaks ble verdenskjent i 2010 da det publiserte graderte dokumenter og videoer fra det amerikanske militæret, lekket av Chelsea Manning.

WikiLeaks har lekket hemmeligstemplet materiale fra myndigheter i flere land, og opplever stadig søksmål, samt cyberangrep.

Formål og drift

Formålet med WikiLeaks skal være å publisere informasjon som ikke kan publiseres andre steder. Nettstedet skal ta imot «gradert eller sensurert informasjon eller annet materiale med begrenset tilgang, av politisk, diplomatisk eller etisk betydning». De skal ikke ta imot rykter, meninger eller annen rapportering som allerede er offentlig tilgjengelig.

En gruppe redaktører («reviewers»), som består av egne ansatte og frivillige journalister, bestemmer hva som skal publiseres på nettstedet. Journalistene skriver egne nyhetssaker som publiseres med kildematerialet.

WikiLeaks er drevet av organisasjonen Sunshine Press, og serverdriften ligger hos svenske ISP PeRiQuito (PRQ), som også er kjent for sin tilknytning til «The Pirate Bay», en kontroversiell nettside for fildeling. Ifølge organisasjonen selv er den finansiert av menneskerettighetsaktivister, gravejournalister og andre sympatisører.

Historikk

Oppstart

4. oktober 2006 registrerte Julian Assange domenet wikileaks.org i USA. Navnet spilte på Wikipedia, et prosjekt han var inspirert av.

Mellom 2006 og 2009 publiserte WikiLeaks store mengder informasjon som omhandlet statlige og private lovbrudd. 31. august 2007 samarbeidet den britiske avisen The Guardian og WikiLeaks for første gang da de publiserte informasjon om korrupsjonsbeskyldninger mot tidligere president i Kenya, Daniel Arap Moi. Dette var basert på en hemmelighetsstemplet rapport fra den kenyanske regjeringen.

I november 2007 publiserte WikiLeaks det amerikanske forsvarsdepartementets «Camp Delta standard operating procedures», som omhandlet prosedyrene i ett av fengslene i Guantánamo Bay.

Manning-lekkasjene

WikiLeaks ble verdensberømt da det i 2010 publiserte graderte militære dokumenter lekket til dem av Chelsea Manning. Manning lekket gradert materiale hun hadde tilgang til som etterretningsanalytiker for den amerikanske hæren i Irak, der hun hadde jobbet siden 2009. I materialet var blant annet en video fra den amerikanske hæren i Irak, som viser et Apache-helikopters angrep på mennesker, inkludert barn og journalister fra Reuters. WikiLeaks redigerte videoen og publiserte den i april 2010 under navnet Collateral Murder.

I tillegg lekket Manning de såkalte Afghanistan war logs, som avslørte til dels kaotiske tilstander i det amerikanske militærets tilstedeværelse i Afghanistan. Disse publiserte Wikileaks i juli 2010. I oktober 2010 publiserte WikiLeaks videre de såkalte Iraq war logs, som avslørte at sivile tap i Irak var høyere enn det amerikanske myndigheter hadde opplyst om offentlig. I november publiserte de en kvart million interne meldinger skrevet av amerikanske diplomater, som blant annet avslørte at USA hadde spionert på internasjonale diplomater i FN, samt at Saudi-Arabia ønsket at USA skulle angripe Iran for å stoppe Irans atomprogram. I april 2011 slapp WikiLeaks de såkalte Guantánamo files. Alt dette var lekkasjer fra Manning.

Manning fortalte etter hvert hva hun hadde gjort til Adrian Lamo, en dømt hacker. Hun informerte FBI samt det amerikanske militæret, noe som resulterte i Mannings arrestasjon. Manning ble etter lang tid i varetekt tiltalt for 21 ulike forbrytelser som alle var relatert til lekkasje av gradert materiale. Den mest alvorlige anklagen var «aiding the enemy», som kan medføre dødsstraff. Manning erklærte seg skyldig i lekkasjene, men ikke skyldig i å ha hjulpet USAs fiender i krigen mot terror, eller i å ha ment å skade USA på noen måte (The Guardian, 21. august, 2013).

Manning ble i august 2013 dømt til 35 års fengsel. Hun ble dømt på seks punkter tilknyttet Spionasjeloven av 1917 (Espionage Act of 1917), men ble frifunnet for brudd på punktet som gjaldt «aiding the enemy».

Nye lekkasjer

Den 19. juni 2015 publiserte WikiLeaks de såkalte Saudi cables, dokumenter lekket fra det saudi-arabiske utenriksdepartementet. Disse dokumentene omhandler blant annet Saudi-Arabias forhold til Iran.

Reaksjoner

USA har reagert sterkt på WikiLeaks’ frislipp av graderte dokumenter, som de mener setter menneskeliv i fare, samt fjerner konteksten fra de situasjonene de offentliggjør.

Det amerikanske forsvarsdepartementet har også hevdet at WikiLeaks har satt 300 personer i fare på grunn av deres publisering av Afghanistan-loggene. Daværende justisminister Eric Holder erklærte i november 2010 at USA vurderer å anklage Assange for forbrytelser, og ifølge en av Wikileaks egne advokater skal det finnes en hemmelig storjury («grand jury») i Virginia som etterforsker WikiLeaks for mulige forbrytelser.

Per 2015 skal USA ikke ha bedt om å få Assange utlevert, og det er heller ingen offisielle anklager mot Assange. Siden WikiLeak har samarbeidet med New York Times om å publisere noe av Manning-materialet, antar man at dersom WikiLeaks skal bli anklaget for forbrytelser av den amerikanske staten, så må Justisdepartmenentet også måtte anklage avisa, ifølge CBS News.

I et essay i Foreign Affairs i 2013 skrev de amerikanske statsviterne Martha Finnemore og Henry Farrell at en av de viktigste konsekvensene av WikiLeaks’ publisering av Manning og Edward Snowdens dokumenter, er begrensningen dette legger på USAs evne til å oppføre seg dobbeltmoralsk i internasjonal politikk. De skriver at WikiLeaks muliggjør kontroll av hvorvidt USA sier det samme bak lukkede dører som de sier offentlig, og at denne etterprøvingen av verdens eneste supermakt er viktig.

Priser

WikiLeaks har vunnet en rekke priser, blant annet Amnesty Internationals Media Award 2009 for å ha avdekket korrupsjon i Kenya.

Kilder

Artikler

Intervjuer/videoer

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Journalistikkens organisasjoner

Kristin Skare Orgeret
OsloMet – storbyuniversitetet