Julian Assange

Faktaboks

Julian Assange

Julian Paul Assange

Født
3. juli 1971
Fødested
Townsville, Queensland, Australia
Julian Assange på en internajsonal pressekonferanse i London 18. august 2014.
Julian Assange av . CC BY NC SA 2.0

Julian Paul Assange er en australsk programmerer, hacker og aktivist som er redaktør for nettstedet WikiLeaks, som han grunnla i 2006.

WikiLeaks ble verdenskjent i 2010 da nettstedet publiserte graderte dokumenter og videoer fra det amerikanske militæret, lekket av Chelsea Manning. Assange har siden 2010 vært under etterforskning i USA. Fra samme år er han satt under etterforskning for seksualforbrytelser i Sverige.

Da Sverige i 2012 begjærte Assange utlevert fra Storbritannia for å kunne forhøre ham, flyktet han til Ecuadors ambassade i London for å søke om asyl i Ecuador. Assange oppholdt seg i ambassaden fra 2012 frem til 11. april 2019, da britisk politi pågrep ham inne i ambassaden etter invitasjon fra Ecuadors myndigheter. Svensk påtalemyndighet hadde i mellomtiden droppet tre av de fire punkter i siktelsen mot Assange fordi de var foreldet. Han er imidlertid fortsatt siktet for voldtekt.

Assange har tidligere jobbet med hacking og dataprogrammering og han er kjent som en eksepsjonelt dyktig kryptograf. Han giftet seg i 1989, men ble senere skilt, og har én sønn.

Bakgrunn

Julian Assange hadde en omflakkende barndom med sin mor, Christine Hawkins. Hans etternavn er tatt fra Christines andre ektemann, Assanges stefar Brett Assange. Familien flyttet mye og Assange var derfor mer selvlært enn skolelært. Han ble tidlig interessert i vitenskap og datamaskiner.

Som tenåring begynte Assange å kalle seg «Mendax» – fra den romerske poeten Horats splendide mendax, «nobelt uærlig» – og ble kjent som en hacker som kunne bryte seg inn i de vanskeligste datasystemer. Sammen med to andre hackere, «Trax» og «Prime Suspect», grunnla Assange en gruppe kalt «International Subversives» på slutten av 1980-tallet. Gruppen hacket datasystemer i Europa og USA, inkludert nettverk tilhørende Pentagon og Los Alamos National Laboratory.

Assange ble arrestert for dette av australsk politi i 1991, og dømt for forholdene i 1996. Straffen var to bøter, siden hackingen ikke ble ansett for å være ondartet.

Samtidig som rettssaken pågikk, sloss Assange for foreldreretten til sønnen sin. Assange opplevde, ifølge New Yorker, det han oppfattet som et stort og uvillig byråkrati. Hans politiske ståsted utviklet seg ikke langs en høyre-venstre akse, men heller som en filosofi basert på kampen mellom individet og staten. Han leste Franz Kafka, Arthur Koestler og Aleksandr Solzjenitsyn og konkluderte med at lekkasjer av hemmelig informasjon var et viktig verktøy i informasjonskrigen, og at mot er den viktigste dyden. Assanges favorittuttrykk sies å være «mot smitter».

På 1990-tallet samarbeidet Assange om en bok kalt Underground (1997) med forfatter Suelette Dreyfus, hvor han beskrev hackerkulturens «gyldne regler»: «Ikke ødelegg datasystemene du bryter deg inn i (inkludert det å kræsje dem); ikke endre informasjonen i systemene (med unntak av å endre loggen for å skjule dine spor); og del informasjon».

Grunnleggelsen av WikiLeaks

4. oktober 2006 registrerte Assange domenet Wikileaks.org i USA. Navnet WikiLeaks er inspirert av Wikipedia, et prosjekt Assange var imponert over. Assange selv sier nettsidene er et sett av internettsider som det ikke skal være mulig for andre å sensurere. Det skal heller ikke være mulig å spore opp materialets opprinnelse.

Mellom 2006 og 2009 publiserte WikiLeaks store mengder informasjon som omhandlet statlig og private lovbrudd. 31. august 2007 samarbeidet den britiske avisen The Guardian og WikiLeaks for første gang da de publiserte informasjon om korrupsjonsbeskyldninger mot tidligere president i Kenya, Daniel Arap Moi. Dette var basert på en hemmelighetsstemplet rapport fra den kenyanske regjeringen.

Wikileaks ble verdensberømt da det i 2010 publiserte graderte militære dokumenter lekket til dem av Chelsea Manning. Manning gav dem blant annet en video fra den amerikanske hæren i Irak som viser et Apache-helikopters angrep på mennesker som inkluderte barn og journalister fra Reuters. Wikileaks redigerte videoen og publiserte den i april 2010 under navnet Collateral Murder.

I tillegg publiserte Wikileaks de såkalte Afghanistan war logs i juli 2010, Iraq war logs i oktober, en kvart million interne meldinger skrevet av amerikanske diplomater i november, og de såkalte Guantánamo files i april 2011.

Reaksjoner

Julian Assange ble arrestert 11. april 2019, etter å ha hatt tilflukt i Ecuadors ambassade i London siden 2012. På bildet ankommer han retten like etter arrestasjonen, der han ble fremstilt for varetektsfengsling.
Julian Assange av /Reuters. Gjengitt med tillatelse

USA har reagert sterkt på WikiLeaks frislipp av graderte dokumenter, som de mener setter menneskeliv i fare samt fjerner konteksten fra de situasjonene de sprer lekkasjer om.

I forbindelse med publikasjonen av videoen «Collateral Murder», uttalte daværende forsvarsminister Robert Gates at å se på denne videoen er som å se på en krig gjennom et sugerør.

Priser

Assange ble tildelt ”Martha Gellhorn Prize for Journalism” i 2011.

Bøker og filmer

Filmer

  • Underground: The Julian Assange Story (2012) TV-serie, Australia
  • Julian (2012), en australsk kortfilm om en 9 år gammel Julian Assange. Filmen har vunnet flere priser.
  • The Fifth Estate (DreamWorks, 2013), thriller.
  • Mediastan (2013), en dokumentar om WikiLeaks produsert av Assange som et motsvar til The Fifth Estate.
  • We Steal Secrets: The Story of WikiLeaks (2013), amerikansk dokumentar.

Bøker

  • Julian Assange, 2014, When Google Met WikiLeaks, OR Books
  • Nick Cohen, 2012, You Can't Read this Book: Censorship in an Age of Freedom
  • Suelette Dreyfus, 1997, Underground: Tales of Hacking, Madness and Obsession on the Electronic Frontier
  • Andrew Fowler, 2011, The Most Dangerous Man in the World: The Explosive True Story of Julian Assange and the Lies, Cover-ups and Conspiracies He Exposed
  • David Leigh and Luke Harding, 2011, WikiLeaks: Inside Julian Assange's War on Secrecy
  • Andrew O'Hagan, Julian Assange, 2011: The Unauthorised Autobiography

Essay

Kilder

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg