CFE-avtalen, avtale om reduksjon av de konvensjonelle styrker i Europa. Avtalen ble undertegnet i Paris 1990 av de 22 daværende medlemmene av NATO og Warszawapakten, og er den mest omfattende nedrustningsavtale som noen gang er inngått. Hovedhensikten med avtalen var å få redusert slagkraft for konvensjonelle våpensystemer. Det ble satt opp maksimumstall for hver våpentype for hver av sidene, og ved fristen for oppfyllelsen av avtalen 1995 var reduksjonene på det nærmeste gjennomført. Et høyt antall stridsvogner, pansrede kampvogner, artillerienheter, kampfly og kamphelikoptre er blitt destruert. Avtalen inneholdt også inngående regler om inspeksjon og kontroll.

Forhandlingene forut for avtalen startet i 1989 etter at MBFR-forhandlingeneom gjensidige og balanserte styrkereduksjoner var blitt avsluttet uten avtale. Arbeidet med avtalen ble i 1990-årene ført videre av KSSE (OSSE) og samarbeidsorganet mellom NATO og den tidligere Warszawapakten, NACC. Etter Sovjetunionens oppløsning klaget Russland over skjev styrkefordeling og krevde derfor endringer i avtalen.

Forhandlingene om å tilpasse CFE-avtalen til nye sikkerhetspolitiske rammebetingelser i Europa resulterte i at «Den tilpassede CFE-avtalen» ble undertegnet under OSSE-toppmøtet i Istanbul i 1999. Russland har ratifisert den, men øvrige parter har ikke ratifisert fordi Russland ikke har overholdt de såkalte «Istanbul-forpliktelsene» som gjelder tilbaketrekking av styrker fra Georgia og Moldova.

I 2007 annonserte Russland at de suspenderte sin medvirkning i avtalen. Etter at Barack Obama overtok som president har USA forsøkt å gjenopplive avtalen gjennom forhandlinger med Russland, men forhandlingene er siden 2011 strandet. Avtalen er dermed inntil videre ikke virksom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.