benefisert gods

Benefisert gods var en jordeiendom som lå til et embete og som embetsinnehaveren, beneficiarius, selv brukte eller hadde leieinntekter av. Uttrykket ble laget i 1660-årene og ble særlig brukt om «det Geistligheden beneficerede Gods».

Faktaboks

Uttale
benefisˈert gods

I medhold av daværende § 106 i Grunnloven og lov av 20. august 1821 om salg av det benefiserte gods ble Opplysningsvesenets fond dannet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg