metadata

Metadata kan i enkelte tilfeller utgjøre en sikkerhetstrussel dersom brukeren ikke vet hvilke metadata som følger med i en fil som distribueres. Dette kan være vanskelig å vite da metadata ofte ikke synes i standard visning av en fil.

Et eksempel kan være en bildefil av brukeren der identiteten er forsøk anonymisert ved hjelp av sladding før distribuering på nett. Posisjonsinformasjonen i Exif-dataene kan imidlertid avsløre identiteten dersom bildet er tatt på hjemmeadressen.

Et annet eksempel er endringsloggen i et tekstdokument som kan avsløre tidligere formuleringer av teksten.

Innenfor bibliotekfag brukes metadata til å beskrive publikasjoner, og angi hvor de befinner seg. En viktig hensikt er å støtte brukeren i å finne, identifisere, velge og anskaffe publikasjoner. Det finnes tre typer metadata: Deskriptive, administrative og strukturelle.

• Deskriptive data oppgir identifiserende egenskaper som publikasjonens tittel, forfatter, utgave og forlag, samt beskrivelse av dokumentets innhold. Noen av disse opplysningene gjøres søkbare for gjenfinning. I deskriptive data inngår også opplysninger om hvor en kan finne publikasjonen. Denne type data finnes i bibliotekkataloger.
• Administrative metadata muliggjør forvaltning av publikasjonen. Det kan være juridiske opplysninger, tekniske data, eller informasjon for preservering av objektet.
• Strukturelle metadata angir strukturen til et digitalt objekt, slik at det fungerer og kan brukes og navigeres. En digital bok består for eksempel av sider og kapitler. Strukturelle metadata binder dette sammen slik at filene vises som en bok.

Metadata tilhører disse kategoriene ut fra hvordan opplysningene brukes.

• filformat
• bibliotekfag
• katalog
• bibliotekkatalog