hemmelig avlytting

Hemmelig avlytting, ubemerket lytting ved hjelp av teknisk innretning. I 1958 ble det i straffeloven av 1902 tilføyd en ny § 145 a, som setter straff av bøter eller fengsel inntil 6 måneder for:

A) den som ved hjelp av hemmelig lytteapparat avlytter telefonsamtale eller annen samtale mellom andre, eller forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller b) den som ved hjelp av lydbånd eller annen teknisk innretning hemmelig gjør opptak av samtale som foran nevnt eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han har skaffet seg adgang til ved falske foregivender eller ved å snike seg inn, eller c) den som anbringer lytteapparat, lydbånd eller annen teknisk innretning i øyemed som foran nevnt. § 145 a rammer ikke hemmelig opptak som foretas av en som selv deltar i telefonsamtale eller annen samtale.

Bestemmelsen rammer både private og offentlige myndigheters hemmelige avlytting, men gjelder ikke når politiet har fått tillatelse av retten til å foreta avlytting av kommunikasjonsutstyr, se kommunikasjonskontroll. Straffeprosessloven kap. 16 b gir også adgang til ved teknisk innretning å avlytte eller gjøre opptak av telefonsamtale eller annen samtale med en mistenkt dersom politiet enten selv deltar i samtalen eller har fått samtykke fra en av samtalepartene.

Påstander om ulovlig avlytting (telefon- eller romavlytting) førte til at Stortinget i 1994 satte ned en kommisjon som avgav sin rapport i 1996. Granskingen omfattet Politiets overvåkingstjeneste, Forsvarets sikkerhetstjeneste og Forsvarets etterretningstjeneste i etterkrigstiden. Kommisjonen konkluderte med at det har vært drevet en utstrakt overvåking av norske borgere, til dels i strid med regelverket.