Michael Gielen, tysk-østerriksk dirigent og komponist, en av de ledende dirigentene i sin generasjon. Gielen er særlig kjent for sitt engasjement på vegne av musikk fra det 20. århundre.

Michael Gielens far var den østerrikske teatermannen Josef Gielen, som en tid var intendant ved Burgtheater i Wien. Moren var den østerrikske skuespillerinnen Rosa Steuermann. Hennes søsken var komponisten Eduard Steuermann og skuespillerinnen Salka Viertel.

Moren var jødisk og familien flyttet derfor til Buenos Aires i 1940. Her øvet Gielen klaver med Fritz Busch og studerte klaver og teori med Edwin Leuchter. Gielen komponerte sitt første verk, en sonate for klaver og fiolin, i Buenos Aires i 1946.

Gielen innledet sin musikerkarriere som repetitør ved Teatro Colón, operaen i Buenos Aires, hvor faren var regissør og deres berømte landsmann Erich Kleiber var musikksjef. Gielen spilte i ensemblet Agrupación Nueva Musica, som var etablert av komponisten Juan Carlos Paz, og ble kjent med Mauricio Kagel

Gielen var 1950–1960 korrepetitør ved Wiener Staatsoper. Han var deretter kapellmester ved Kungliga Operan i Stockholm 1960–1965. Her ledet han sverigepremieren på The Rake’s Progress av Igor Stravinskij, i 1961 i Ingmar Bergmans iscenesettelse, og urfremførte operaene Drømmen om Thèrése av Lars Johan Werle i 1964 og Herr von Hancken av Karl-Birger Blomdahl i 1965. 

Samtidig innledet han en internasjonal karriere som orkesterdirigent. Han var sjefdirigent i Köln 1965–1968, sjefdirigent for Det belgiske nasjonalorkesteret i Brussel 1969–1973, gjestedirigent for BBC Symfoniorkester i London 1978–1981 og sjefdirigent ved Cincinnati Symphony Orchestra 1980–1986. Han var kapellmester ved Operaen i Amsterdam 1972–1975.

De sentrale epokene i Gielens karriere er imidlertid hans tid som musikksjef ved Operaen i Frankfurt am Main 1977–1987, og hans tid som sjefdirigent for SWR Sinfonieorchester Baden-Baden und Freiburg 1986–1999. 

Gielen samarbeidet med radikale operaregissører som Ruth Berghaus, og ble kjent for å lede komplekse og krevende samtidsverker. Blant hans mange uroppførelser kan nevnes Bernd Alois Zimmermanns opera Die Soldaten i Frankfurt i 1965 og György Ligetis Requièm i Stockholm i 1965.

Som komponist tilhører Gielen den modernistiske tradisjonen etter Arnold Schönberg og den andre wienerskole. Han har skrevet orkesterverker, korverker og sanger.

Strykekvartetten Un vieux souvenir ble uroppført av LaSallekvartetten i 1985. 

På plate har Gielen spilt inn musikk både fra romantikken og fra det 20. århundre, blant annet symfoniene til Johannes Brahms og Gustav Mahler, foruten musikk fra den andre wienerskole og av nyere komponister. 

Gielen har utgitt boken Mahler im Gespräch. Die zehn Sinfonien (2003; sammen med Paul Fiebig). Hans selvbiografi Unbedingt Musik. Erinnerungen kom i 2005.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.