Wiens forskyvningslov

Wiens forskyvningslov, angir sammenhengen mellom temperatur og bølgelengde ved maksimal strålingsintensitet i strålingen fra et såkalt svart legeme, dvs. et legeme som absorberer all stråling som treffer det. Et slikt legeme har også maksimal evne til å sende ut stråling. Loven sier at intensiteten er maksimal ved en bølgelengde som er omvendt proporsjonal med senderens absolutte temperatur, λ = a/T, hvor konstanten a = 2,882 ·10^–3 m·K. Solens overflatetemperatur er ca. 6200 K. Av Wiens forskyvningslov følger da at solstrålingen har maksimal intensitet ved bølgelengden 4,6 · 10^–7 m som er i den synlige delen av det elektromagnetiske spekteret og tilsvarer grønt lys. Solen er imidlertid hvit siden den sender ut stråling av alle frekvenser. Den gjennomsnittlige temperaturen til jordoverflaten er 15 °C som svarer til 287 K. Utstrålingen fra Jorden har maksimal intensitet ved bølgelengden 10 mikrometer som er i den infrarøde delen av spekteret.

Loven ble funnet av den tyske fysikeren Wilhelm Wien (1864–1928) i 1893. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1911 for arbeider om varmestråling.