Wiens forskyvningslov

Artikkelstart

Wiens forskyvningslov er en lov i fysikken som gir sammenhengen mellom temperatur og bølgelengde ved maksimal strålingsintensitet i strålingen fra et såkalt svart legeme, det vil si et legeme som absorberer all stråling som treffer det.

Loven ble formulert av Wilhelm Wien i 1893. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1911 for sine arbeider om varmestråling.

Definisjon

Et svart legeme har også maksimal evne til å sende ut stråling. Wiens forskyvningslov sier at intensiteten av strålingen er maksimal ved en bølgelengde som er omvendt proporsjonal med den absolutte temperaturen til legemet.

Med symboler skrives dette

λ = a/T

Her er konstanten a = 2,898 ·10–3 m·K.

Solens overflatetemperatur er ca. 5800 K. Av Wiens forskyvningslov følger da at solstrålingen har maksimal intensitet ved bølgelengden 5,0 · 10–7 m som er i den synlige delen av det elektromagnetiske spekteret og tilsvarer grønt lys. Solen er imidlertid hvit, siden den sender ut stråling av alle frekvenser.

Den gjennomsnittlige temperaturen til jordoverflaten er 14 °C, som svarer til 287 K. Utstrålingen fra Jorden har maksimal intensitet ved bølgelengden 10 mikrometer, som er i den infrarøde delen av spekteret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg