Snødybde er avstand fra bakke til overside av snølaget.

Over tid vil snøen presses sammen av sin egen tyngde, raskest når temperaturen er høy. Så lenge det ikke faller snø vil derfor snødybden avta, selv om temperaturen er under 0 grader.

Snøens egenvekt øker med alder, temperatur og med dybde under overflaten. Vinden påvirker også snøen i stor grad. Vindtransport av snø fører til at krystallstrukturen i snøen gradvis brytes ned og får en enklere form. Snøen blir dermed mer sammenpakket og snøens egenvekt øker. Nysnø har en egenvekt på omkring 100 kg/m3, men etter hvert som snøen omdannes vil egenvekten komme opp i 200-400 kg/m3.

Meteorologene varsler nedbørmengden i mm vann, uansett nedbørform. Vi smelter den målte snømengden og oppgir/måler nedbørmengden i mm vann. Snøens vannekvivalent er et mål på aktuell snømengde omgjort til millimeter vann. Hydrologene beskriver ofte snømagasinet til ethvert tidspunkt i vannekvivalenter. En grov huskeregel er at 1 cm snø blir til 1 mm nedbør, altså en faktor på 10.

Snøens tetthet, det vil si hvor mye vann det blir ut av en dm3 (liter) snø vil variere mye. Nysnø har en egenvekt på omkring 0,1 kg/dm3, men etter hvert som snøen blir gammel og våt vil egenvekten komme opp i 0,2-0,4 kg/dm3.

Hvor mye vann blir det hvis man smelter snø? For eksempel vil en terrasse på 10 msom er dekket av 1 m dyp nysnø gi ca 1000 liter vann, hvis man smelter all snøen. Tilsvarende vil 1 m dyp gammel snø gi 2000 til 4000 liter vann!

  • 1 m dyp nysnø gir ved smelting ca 100 liter vann pr m2
  • 1 m dyp gammelsnø gir ved smelting 200-400 liter vann pr m2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.