Kvinnebunaden fra Iveland ble skapt og satt i produksjon så tidlig som i 1916–1917, av Gina Thortvedt og Gunhild Skaiå. De tok utgangspunkt i en del bevarte draktplagg fra første del av 1800-tallet og samlet i tillegg inn muntlig tradisjonsstoff om klesskikken. De draktdelene de ikke hadde konkrete forbilder for, ble utarbeidet i tråd med det eldre folk fortalte. Bunaden viser at draktområdet har fellestrekk med både Vest-Agder og andre deler av Aust-Agder.
Faktaboks
Sjøl om bunaden har utgangspunkt i draktskikken slik den var i første del av 1800-tallet, var det enkelte trekk som holdt seg fram mot 1850–1870. Dermed fins det også fotografier som viser noe av draktskikken, og dessuten ga det de tidlige bunadskaperne tilgang til muntlige kilder. Eldre folk som levde tidlig på 1900-tallet, kunne fortsatt huske at den lokale folkedraktskikken var i bruk.
Gjennom tida fra den første bunaden ble skapt i 1916 og fram til i dag, har bunadarbeidet gått i bølger. Til tider har produksjonen ligget nede fordi en manglet folk til å sy. I 1975 gikk bondekvinnelag, mållag og ungdomslag sammen om å få til bunadkurs.
Bunader som har vært i produksjon så lenge, vil naturlig nok se ulike ut etter når de er lagd. Dette skyldes ofte at en får tak i ulike materialer til ulike tider. De som har arbeidet med denne bunaden, har i tillegg vært opptatt av at den ikke skal etableres som noen fast uniform, slik at det er flere valgmuligheter til plaggkombinasjoner og materialer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.