vippe (hodeplagg)

Å vippe håret var brukt til flere av de tradisjonelle draktene i Telemark, enten alene eller som håroppsett under skaut. Håret deles i to «pølser» og bandet legges med midten i nakken. Hver ende av bandet blir surret rundt håret, som blir lagt som en krans rundt hodet. Når endene på bandet knytes i nakken, låses vippa.

Vipping av hår
Av .

På de første bunadene Anne Bamle sydde, var ikke de karakteristiske foldene i ryggen på trøya med. Derimot ble de markert med sømmer og taggekant.

Kvinnebunad fra Øst-Telemark med rødtrøye 2
Av .

Artikkelstart

Vippe er et tradisjonelt hodeplagg for jenter. Det er opprinnelig et vevd bånd som er snurret rundt håret som så blir lagt fram over hodet. Endene på båndet knyttes i nakken.

Bunadsyersken Anne Bamle som så at stadig flere klippet av seg det lange håret introduserte en ferdigvippe som legges oppå håret. Denne varianten er svært vanlig i dag, også blant de med langt hår som ikke har lært å vippe håret.

I Hardanger er vippe en dusk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørn Sverre Hol Haugen (red.): Norsk bunadleksikon, 2006
  • Sigurd Bretteville-Jensen: Studieplan i bunadkunnskap, 1979

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg