Vipping av hår

Å vippe håret var brukt til flere av de tradisjonelle draktene i Telemark, enten alene eller som håroppsett under skaut. Håret deles i to «pølser» og bandet legges med midten i nakken. Hver ende av bandet blir surret rundt håret, som blir lagt som en krans rundt hodet. Når endene på bandet knytes i nakken, låses vippa.

Vipping av hår
Av .
Kvinnebunad fra Øst-Telemark med rødtrøye 2

På de første bunadene Anne Bamle sydde, var ikke de karakteristiske foldene i ryggen på trøya med. Derimot ble de markert med sømmer og taggekant.

Kvinnebunad fra Øst-Telemark med rødtrøye 2
Av .

Vippe er et tradisjonelt hodeplagg for jenter. Det er opprinnelig et vevd bånd som er snurret rundt håret som så blir lagt fram over hodet. Endene på båndet knyttes i nakken.

Bunadsyersken Anne Bamle som så at stadig flere klippet av seg det lange håret introduserte en ferdigvippe som legges oppå håret. Denne varianten er svært vanlig i dag, også blant de med langt hår som ikke har lært å vippe håret.

I Hardanger er vippe en dusk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørn Sverre Hol Haugen (red.): Norsk bunadleksikon, 2006
  • Sigurd Bretteville-Jensen: Studieplan i bunadkunnskap, 1979

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg