Etter den spanske erobringen av Paraguay på 1500-tallet ble det skapt en populær kunst av landets mestisbefolkning. I møtet med den spanske kunsten lagdes treskulpturer, f.eks. folkelige helgenfremstillinger. På 1700-tallet gav jesuittprestenes misjonsvirksomhet støtet til en ny religiøs kunst, preget av guaraní-indianske håndverkere. Et stort antall polykrome skulpturer ble laget, med forbilder i europeisk barokk. Maleri ble ofte kombinert med skulptur i altertavler.

Etter uavhengigheten 1811 ble landet isolert fra resten av verden, noe som gav grobunn for en fargerik folkekunst. Senere merkes innflytelse fra europeisk kunst i en rekke offentlige monumenter og nyklassisistiske portretter. Under trippelalliansens krig, 1865–70, ble det publisert tresnittillustrasjoner i aviser som El cabichui og El sentinela. Mot slutten av 1800-tallet merkes innflytelse fra italiensk og fransk kunst; fra omkring 1910 fransk impresjonisme.

Fra 1920 sees innflytelse fra postimpresjonistisk kunst med fremstående representanter som Jaime Bestard og Wolf Bandurek. Modernismen gjorde sitt inntog med gruppen Arte Nuevo, dannet 1954, som var inspirert av latinamerikanske avantgarde-bevegelser. Blant gruppens ledende kunstnere var Josefina Plá, Lili del Monico, Olga Blinder og Jose Laterza Parodi. 1950-årene var preget av kubisme, ekspresjonisme, art deco, meksikansk muralmaleri og forskjellige elementer fra amerikansk kultur, fra slutten av tiåret også abstrakt kunst. Grafikeren Livio Abramo skapte et høydepunkt i paraguayansk grafikk med sine geometriske arbeider.

I 1960-årene var landets kunst påvirket av utviklingen i Argentina og Brasil. Gruppen Los Novisimos, dannet 1964, arbeidet i alt fra pop art, konstruktivisme og abstrakt kunst samt nyere figurativ kunst. Blant medlemmene regnes Jose A. Pratt, Enrique Careaga, William Riquelme og Angel Yegros. Mot slutten av 1960-årene markerte bevegelsen Neofiguracion sitt politiske engasjement. Carlos Colombino utviklet xylopintura-teknikken i sine verker (utskåret kryssfiner, beiset med maling eller olje). William Riquelme, Bernardo Krasniansky og Ricardo Migliorisi arbeidet hovedsakelig med satiriske og humoristiske fremstillinger.

Fra midten av 1970-årene vokste det frem en nyfigurativ bevegelse Re-Figuracion, med Miguel Heyn, Mabel Arcondo, Osvaldo Salerno, Bernardo Krasniansky, Luis Alberto Boh og Susana Romero (som i 1980-årene utførte en rekke ekspressive polyptyker). Hugo Pistelli er kjent for sine skjematiske, lineære jernfigurer; Guggiaris skulpturer kjennetegnes av dramatiske uttrykk i abstrakte former.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.