Nestorkrøniken, eller Beretningen om de forgangne år, også kalt Kievkrøniken, det viktigste russiske historieverket fra middelalderen. Teksten handler om historien til Kievriket fra grunnleggelsen på 800-tallet og frem til 1100-tallet. 

Da Kievriket ble erobret av mongolene på 1200-tallet, hadde det ikke lengre noe sterkt politisk sentrum (Kiev), men var oppdelt i føydale småriker og fyrstedømmer som lå i innbyrdes strid med hverandre. Disse rikene sørget etter hvert for sin egen, lokale historieskriving. I denne historieskrivingen innlemmet de en eldre tekst som omhandlet perioden fra de eldste tider og frem til ca 1120. Det er denne teksten som går under navnet Nestorkrøniken eller Kievkrøniken. Tekstens egenbetegnelse er Beretningen om de forgangne år.

Nestorkrøniken er altså kun overlevert i senere kompilasjoner (samlinger). Verket fikk sin endelige utforming i 1113, da munken Nestor fra huleklosteret, kjent som forfatteren av Feodosij-vitaet, på grunnlag av flere forgjengeres arbeider skapte Beretningen om de forgangne år. I denne redaksjonen føres fortellingen opp til samtiden, slik at fyrst Svjatopolk Izjaslavitsj (1093–1113) fremstår som den sentrale skikkelse. 

Krøniken er overlevert som del av en kompilasjon, men er også selv et kompilatorisk verk. Teksten bærer preg av å ha blitt til over en lang periode. Den har en annalistisk grunnstruktur, der de historiske begivenheter fortelles kronologisk, men også mange innskutte tekstpartier.

Et eksempel er Fortellingen om kristendommens første utbredelse i Rus’, en kirkehistorie som oppstod under fyrst Jaroslavs tid, med følgende deler:

  1. Beretninger om fyrstinne Olgas dåp og død,
  2. Beretningen om varjag-martyrene,
  3. Beretningen om Rus’ dåp,
  4. Den greske «filosofs» tale til fyrst Vladimir om kristendommen,
  5. Lovprisningen av fyrst Vladimir,
  6. Beretningen om Boris’ og Glebs martyrium,
  7. Lovprisningen av fyrst Jaroslav.

Den russiske middelalderforskeren Dmitrij Likhatsjov mener disse tekstene enn gang har utgjort et hele, mens de i den bevarte redaksjonen er spredt utover krønikens enkelte år. Likhatsjovs argumenter er av språklig og stilistisk art. 

Hele Nestorkrønikens kompliserte tilblivelseshistorie ble utforsket av den russiske filologen Aleksej Sjakhmatov (1864–1920). Hans rekonstruksjon er blitt stående, med enkelte justeringer, frem til i dag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.