Den viktigste nålevende poeten i landet, Arménio Vieira (født 1941), tilhørte frigjøringsbevegelsen og ble fengslet for sin motstand mot kolonimakten. Han fikk Camões-prisen i 2009. Den tildeles den fremste forfatteren i den portugisisktalende verden én gang i året. Vieiras mest kjente diktsamling er Poemas, som er kommet i flere utvidete utgaver, første gang i 1981, siste gang i 1998. En annen kjent samling er O Poema, a Viagem, o Sonho (Diktet, reisen, drømmen, 2009). Ellers er det tre samlinger med ulike versjoner av tittelen O Brúmario som ble publisert i 2013 og 2014. Tittelen spiller på ordet for tåke på portugisisk, hvor det på Kapp Verde er noe som kalles tørr tåke når sanden fra Sahara blåser inn over øyene, og på måneden brumaire i kalenderen etter den franske revolusjon. Vieira har også skrevet romanene O Eleito do Sol (Solas utvalgte, 1989) og No Inferno (I Inferno, 1999).
Den andre forfatteren fra Kapp Verde som har fått Camões-prisen, er Germano Almeida (1945) i 2018. Han skriver først og fremst romaner, men er også historiker – en framstilling av landets historie er Cabo Verde – Viagem pela história das ilhas (En reise gjennom øyenes historie, 2003). En av de viktigste romanene hans er debuten O testamento do Sr. Napumoceno da Silva Araújo (1989) som også er oversatt til norsk som Avdødes siste uvilje (2022). Den er også blitt filmet. Den er et godt eksempel på Almeidas ironiske og oppfinnsomme skrivemåte. Ellers henger de to romanene O Meu Poeta (1990) og A morte do meu poeta (1998) sammen. Romanen Dona Pura e os Camaradas de Abril handler om nellikrevolusjonen i Portugal i 1974. I årene mellom 2018 og 2021 utgav han en trilogi, Trilogia do Mindelo, som henter handling fra hjembyen Mindelo på øya São Vicente. Den handler om mordet på en kjent forfatter i det han skal lansere sin nye bok. Almeida er utdannet jurist og er opptatt av menneskerettighetsspørsmål.
Lingvisten og politikeren (blant annet kulturminister) Manuel Veiga (født 1948) gav i 1987 ut romanen Odju d'agu (Vannets øye) på kriola.
En annen menneskerettsjurist og politiker, som blant annet har vært undervisningsminister, er poeten og romanforfatteren Vera Duarte (født 1952), som blant annet har gitt ut seks diktsamlinger som O arquipélago da paixão (Lidenskapens øygruppe, 2001), A reinvenção do mar (Havets gjenoppfinnelse, 2018) og tre romaner, blant annet A Vénus Crioula (Kreolsk Venus, 2021). Hennes forfatterskap har et klart feministisk utgangspunkt.
I 1994 gav Dina Salústio (1941) ut tekstsamlingen Morna eram as noites (Morna var nettene), som er en tidlig feministisk skildring av kvinners liv og undertrykkelse på øyene. Gjennom disse tekstene viser forfatteren hvordan poesien og musikken i morna-tradisjonen som ofte framføres av kvinner, kan forstås fra et kjønnsperspektiv. Hun har også skrevet en interessant roman om kvinner og galskap, A louca de Serrano (Den gale fra Serrano, 1998), der en kvinnes galskap framstilles som en blanding av motstand og sosial marginalisering.
José Luiz Tavares (født 1967) er først og fremst poet og har blant annet gitt ut Rua Antes do Céu (Veien før himmelen, 2017). I 2022 vakte han stor oppsikt med en 400 siders bok på kreolsk, E KA LOBU KI FASE: Tratadu di grandeza i mizéria di pátria kabuverdi (En avhandling om elendigheten i fedrelandet Kapp Verde), der han tar for seg øyenes historie blant annet under frigjøringen, og virkelige personer blir skildret og kritisert, blant annet Amilcar Cabral.
Cabral er også den sentrale skikkelsen i romanen A Última Lua de Homem Grande (En stor manns siste måne, 2022) av Mário Lúcio Sousa (født 1964), som er poet, dramatiker, romanforfatter og musiker. Han er utdannet jurist og er også politiker, og var kulturminister i 2011–2016.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.