Sir John Hanis Cunnynghame; Hans Kønig; Hans Konge
Foreldre: Uekte sønn av godseier John Cunningham som fikk sin sønn naturalisert i 1596. Morens navn er ukjent.
Gift 1) 9.3.1607 med Christin Wedderburn (død 1624); 2) 4.9.1625 på Bodøgård i Nordland med den danske adelskvinnen Ellen Clausdatter Hundermark (død oktober 1633).
John Cunningham var en skotsk adelsmann, dansk-norsk sjøkaptein, oppdagelsesreisende og lensherre i Finnmark. Som sjøkaptein deltok han på flere ekspedisjoner til arktiske områder, blant annet til Grønland.
Cunningham kaltes ofte Hans Kønig i Danmark og Norge.
John Cunningham hadde en lang karriere innenfor den dansk-norske fyrstestaten i første halvdel av 1600-tallet. Hans virksomhet før han kom i kong Christian 4.s tjeneste hviler langt på vei i historiens mørke. Ubekreftete opplysninger går ut på at han som ung gutt ble sendt i lære ved det danske hoffet. Deretter skal han ha reist mye omkring i Europa og skaffet seg erfaringer til sjøs. Den skotske kongen Jakob 6. (fra 1603 Jakob 1. av England og Skottland) anbefalte Cunningham overfor sin svoger Christian 4. Fra 1603 finner vi Cunningham opptatt som sjøkaptein i den dansk-norske marinen. Her kom han de neste 15 årene til å spille en betydningsfull rolle som utøver av den dansk-norske kongens aktive maritime utenrikspolitikk.
Som øverste leder av en flåte på tre skip ble Cunningham i 1605 sendt ut på et tokt til Grønland av Christian 4. Ekspedisjonen var vellykket og har i ettertid blitt omtalt som gjenoppdagelsen av Grønland. Med skipene fulgte James Hall som kjentmann i grønlandske farvann. Med to av skipene, Trost og Katten, kom Cunningham inn til Grønlands vestkyst på 66½° n.br. til Kong Christians Fjord og møtte grønlendere. Det tredje skipet, Løven, kom inn til kysten av Grønland litt lenger sør, og alle tre skipene kom hjem samme høst. Cunningham brakte «befolkningsprøver» tilbake til Danmark. Inuitene ble vist frem i København som eksotiske skapninger fra nordområdene.
Året etter deltok Cunningham som skipskaptein på en ny ekspedisjon til øya. Formålet var å kartlegge kysten av Grønland, undersøke muligheten for handelsvirksomhet og lete etter forekomster av edelt metall.
Cunningham deltok også i en ekspedisjon til Grønland i 1606, ledet av Godske Lindenow.
I egenskap av orlogskaptein deltok Cunningham i en rekke ekspedisjoner til arktiske farvann. For å sette makt bak Christian 4.s havdomenepolitikk rettet mot sjørøvere, fribyttere og andre som seilte ulovlig i kongens farvann, dro Cunningham på inspeksjonsreiser langs kysten av Norge, til Svalbard i 1615 og til Nord-Norge, Færøyene og Island i 1616. Under Kalmarkrigen fra 1611 til 1613 spilte han en betydningsfull rolle på tokt mot svenskene i Østersjøen.
For sin fremragende innsats innen kystvakttjenesten og som kjenner av nordlige farvann fikk Cunningham i 1619 Vardøhus og Finnmark i forlening. Her satt han som lensherre i hele 32 år. Uansett om vi omtaler innehaveren som lensherre, amtmann, fylkesmann eller statsforvalter, er det ingen som har hatt stillingen over så lang tid i Finnmark. Det er få i hele Norge (og Danmark) som har vært kongens lokale tjenestemann så lenge.
Innsatsen til Cunningham blir desto mer bemerkelsesverdig da hans periode som lensherre i det ytterste nord falt sammen med en tid med mange rapporter om direkte hungersnød blant allmuen. Konfliktene mellom handelsborgere fra Bergen og den nordnorske fiskeribefolkningen ble skjerpet utover i 1630-årene og fikk betydning for Cunninghams politikk. Balansegangen mellom hensynet til bergensborgernes handelsprivilegier og en befolkning som ikke fikk livsnødvendige forsyninger, var vanskelig.
Integrasjonen av samene i den dansk-norske staten tok for alvor til i denne perioden. Kampen om privilegier til de rike lakseelvene i Tana og Alta var en del av dette bildet. Cunningham forvaltet selv disse rettighetene og kom således i konflikt med samenes sedvanerett da han fra 1629 begynte å forpakte bort sine rettigheter til danske, hollandske og norske handelsmenn. Rettsforfølgelse med strenge straffer ble tatt i bruk mot opprørske samer utover i 1630-årene. Dessuten hadde Cunningham til oppgave å passe på at hollendere og andre europeiske sjøfartsnasjoner ikke seilte gjennom kongens farvann uten gyldig pass. Både handelen med Nordøst-Russland og hvalfangsten i nord var inntektsbringende og hadde i første halvdel av 1600-tallet fått et betydelig omfang. Cunningham skulle også sørge for at svensker og russere etterlevde fredsbetingelsene fra Kalmarkrigen. Det betydde at de ikke skulle bevege seg inn på norsk område for å handle eller kreve skatt av nordmenn og kystsamer.
Cunningham ivaretok kongens politikk i de viktige, men usikre nordområdene på en handlekraftig og tilfredsstillende måte. Han begynte sitt virke i Finnmark med å bygge opp en lokal elite. Allerede i 1620 fikk han ansatt den første sorenskriveren i Finnmark og sørget utover i perioden for å få sine menn inn i fogdembetet. Fiskeribefolkningen i de mange kystværene oppfattet den skotskættede lensherren med en blanding av frykt, respekt og tiltro. Blant allmuen gikk han for å være en lokal konge, noe tilnavnet Hans Konge tyder på.
I 1631 fortalte tingallmuen i Kjelvik at de under hungersnød året før fikk kornvarer av Cunningham. Dette var også en kritikk av bergensborgere som ikke klarte å oppfylle sine forsyningsforpliktelser. Cunninghams paternalisme og oppriktige omsorg for sine undersåtter brakte ham i et motsetningsforhold til handelsborgerne, men deres klager til kongen førte ikke frem.
I en beretning fra 1600-tallet heter det at Christian 4. hadde sendt Cunningham til Vardøhus for at han skulle bekjempe hekseplagen i regionen. Av rettsprotokollene fremgår det at han var til stede under behandlingen av enkelte av de mange og brutale hekseprosessene i Finnmark. I 1638 falt Cunningham og brakk benet, etter sigende som følge av heksekunst. Begge kvinnene som hadde stått bak forbannelsen ble brent på bålet. Under hans virke som lensherre kom 52 personer for retten anklaget for hekseri. De fleste av disse fikk dødsdom og ble brent.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.