Kommunikasjonsprotokoll, fastlagt sett av regler for informasjonsutveksling mellom kommuniserende digitale enheter. I prinsippet skal en kommunikasjonsprotokoll sikre at enheter som «snakker sammen» benytter samme «språk» slik at de forstår hverandre. Det benyttes en form for kommunikasjonsprotokoll i nesten alle sammenhenger der to eller flere enheter utveksler digital informasjon, for eksempel mellom en PC og en skriver, mellom datamaskiner i et nettverk, mellom en mobiltelefon og telenettet og mellom en fjernkontroll og fjernsynsapparatet.

Kommunikasjonsprotokollene er ofte delt i lag slik at hvert lag beskriver spesielle deler av den totale protokollen, de laveste lagene beskriver hvordan datasignalene skal overføres til riktig terminal og sikres mot feil, mens de høyeste lagene er knyttet til beskrivelse og tolkning av selve innholdet i meldingene. Se datakommunikasjon, OSI og TCP-IP.

I klassisk telefonteknologi nyttes begerepet signalering for informasjonutvekslingen som fører til etablering av telefonsamtaler, sliksom summetone og ringesignal mot abonnentene og tonesignaler internt i nettet. I moderne telefonnett og ISDN foregår informasjonsformidlingen via et særskilt datanett med egen protokoll som kalles Signaleringsystem nr. 7. I de gamle manuelle telefonsystemene kunne signaleringen til dels skje via egne telegraflinjer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.