Ethernet, lokalnett-system, kanskje det mest utbredte av alle. Opprinnelig utviklet av Rank Xerox, men senere videreutviklet av andre og antatt som internasjonal standard av IEEE. Karakteristisk for Ethernet er at det ikke krever noen sentral kontroller og heller ikke spesifiserer noen spesiell arkitektur.

Ethernet er et basebåndnett som opprinnelig benyttet koaksialkabel med en maksimal lengde på ca. 1500 m og en overføringshastighet som opprinnelig var 3–10 Mbit/s. Data overføres i «pakker» med varierende lengde. Hver enhet tilknyttet nettet lytter etter pakker. Når mediet er ledig kan sending av data begynne. Dersom to eller flere enheter starter samtidig, skal en egen prosedyre for å løse problemet følges. Dette systemet kalles CSMA/CD (Carrier Sense Multiple Access  with Collision Detection).

Senere  er standardene vidreutviklet. I tillegg til koaksialkabel kan tvunnet par eller optisk fiber benyttes. Hasigheten er også økt:

  • Fast Ethernet med overføringshastighet opp til 100 Mbit/s.
  • Gigabit Ethernet med overføringshastighet opp til 1 Gbit/s.
  • 10 Gigabit Ethernet med overførinshastighet opp til 10 Gbit/s.
De siste årene har det blitt arbeidd med 40 Gbit/s og 100 Gbit/s systemer.

Se også lokalnett.

IEEE 802.3 Ethernet Working Group

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.