Eli Pariser

Begrepet filterboble ble introdusert av forfatteren og internettaktivisten Eli Pariser i boken The Filter Bubble i 2011. Pariser hevder at det finnes farlige og utilsiktete konsekvenser av det at vi blir fanget i en filterboble, og slik ikke blir eksponert for informasjon som kan utfordre eller utvide vårt syn på verden.

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Filterboble er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på internett som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper. En filterboble oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon en bruker søker etter, basert på informasjon om brukeren. Som et resultat av dette vil vi som brukere i stadig økende grad få bekreftet våre egne synspunkt, mens vi samtidig blir utestengt fra informasjon som ikke stemmer med våre egne oppfatninger. Slik blir vi gradvis kapslet mer og mer inn i vår egen kulturelle og ideologiske boble av likesinnede.

Faktaboks

Etymologi
engelsk filter bubble

I dag mottar vi i stadig større grad nyheter og informasjon via digitale plattformer som mobil og nettbrett, og via sosiale medier som Facebook og Twitter. Mange nettbedrifter jobber for å skreddersy sine tjenester som nyheter og søkeresultater til brukerens personlige preferanser. Tilpassingen skjer ut fra innsamlet informasjon om brukerens tidligere søking, klikk og stedsangivelse og er med på å styre informasjonstilgangen. Slik skreddersys søketreffet vårt ut fra det den algoritmen som innholdsleverandøren bruker finner at er det beste søkeresultatet for oss. Den informasjonen vi får er tilpasset det innholdsleverandøren allerede vet om vår alder og vårt kjønn, våre interesser og meningsfeller.

Konsekvenser

Begrepet ble introdusert av forfatteren og internettaktivisten Eli Pariser i boken The Filter Bubble i 2011. Pariser hevder at det finnes farlige og utilsiktete konsekvenser av det at vi blir fanget i en filterboble, og slik ikke blir eksponert for informasjon som kan utfordre eller utvide vårt syn på verden.

Ved å utelukkende motta informasjon som bekrefter det man allerede vet, eller aldri møte motforestillinger eller korrektiv til sine tanker og argumenter, kan man miste evnen til å utvikle ny innsikt og nye holdninger. Det vil svekke det sentrale demokratiske prinsippet om at meninger blir bedre av å brytes mot hverandre, noe som i siste instans kan være negativt både for brukerne og for demokratiet.

Tendensen til å omgi seg med likesinnede eller søke seg til medier som bekrefter ens eget politiske eller ideologiske syn er ikke ny. Den norske partipressen (frem til rundt 1980) der avisene opererte som politiske organer med tette bånd til de politiske partiene, er et godt eksempel. Likevel ligger det til rette for at meningsensrettingen intensiveres i en digital mediehverdag. Dette kan være spesielt problematisk i sammensatte samfunn, dersom filterboblene fører til at man får vite mindre om andre grupper medborgere i samfunnet.

Mens man tidligere ble eksponert for forskjellige nyhetsområder, for eksempel ved å bla gjennom papiravisen eller ved å se en hel nyhetssending på fjernsyn, er det i dag enklere å sjalte ut det man ikke er interessert i, fokusere på utvalgte felt og omgi seg utelukkende med likesinnede i nettfora og sosiale medier. Påvirkning er en kompleks prosess som foregår gjennom mange kanaler, inkludert i møter og samtaler mellom mennesker. Når også en del av disse samtalene overføres til digitale rom, åpner det for at ensretting av holdninger og meninger lettere kan finne sted.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg