Unix, et beskyttet varemerke som kun kan benyttes på operativsystemer som:

  • er POSIX-sertifisert og
  • følger en standardisert versjon av terminalgrensesnittet CURSES.

Disse to standardene definerer til sammen The Single Unix Specification (SUS).

Unix var opprinnelig et proprietært, fullverdig operativsystem. I 1995 ble det gitt ut som åpen kildekode og gikk etter hvert over til å bli et generelt rammeverk for operativsystemer.

Nesten alle operativsystemer som er i bruk per 2018, bortsett fra Windows, er enten:

  • Unix-sertifiserte, for eksempel og iOS og MacOS eller
  • ikke-sertifiserte, Unix-lignende systemer, for eksempel Android og andre Linux-varianter.

Det opprinnelige operativsystemet ble utviklet tidlig på 70-tallet ved Bell Labs som på den tiden var forskningsdivisjonen til det amerikanske teleselskapet AT&T.

Unix ble tidlig lisensiert til akademiske institusjoner som brukte det til undervisnings- og forskningsformål. Dette har bidratt vesentlig, både til forskning på operativsystemer og til utbredelsen av Unix.

University of California, Berkeley utviklet sin egen versjon av Unix, delvis i samarbeid med Bell Labs. Denne ble introdusert i 1977 som BSD Unix (Berkeley Software Distribution), og ble etter hvert den dominerende versjonen av Unix, spesielt etter at Bell Labs avsluttet utviklingen av det opprinnelige operativsystemet i 1989.

I 1995 avsluttet også Berkeley utviklingen av Unix og ga koden ut som åpen kildekode. Kodebasen ble da benyttet av andre aktører til å utvikle nye Unix-varianter, blant annet Sun sitt operativsystem Solaris som ble benyttet i utviklingen av Java-plattformen og NextStep som var forløperen til Apples operativsystemer.

Da AT&T avsluttet utviklingen av operativsystemet, solgte de varemerket "Unix" til teknologiselskapet Novell, som i 1993 donerte det til konsortiet X/Open. Det fusjonerte senere med stiftelsen Open Software Foundation (OSF) og dannet The Open Group som har forvaltet varemerket siden.

The Open Group er per 2018 et nøytalt konsortium med over 500 medlemmer.

Unix-spesifikasjonen definerer per 2018 en samling av funksjonalitet, hovedsakelig i form av:

  • Systemfunksjoner som benyttes i applikasjoner.
  • Tekstbaserte kommandoer og verktøy som er tilgjengelige for brukere ved hjelp av et såkalt shell.

Disse funksjonene og kommandoene må realiseres av en kjerne som håndterer maskinvare, prosesser, filsystem og så videre. Denne kjernen er ikke en del av Unix-spesifikasjonen.

Det finnes mange slike kjerner, blant annet

  • Mach, utviklet ved Carnegie Mellon University,
  • XNU (X is not Unix) som benyttes i Apples operativsystemer og
  • Linux-kjernen.

Spesifikasjonen definerer først og fremst grensesnitt som var en del av det opprinnelige operativsystemet, f.eks shell-kommandoer, filsystem og nettverk.

De fleste Unix-systemer har i tillegg grensesnitt som ikke er en del av spesifikasjon. Dette kan være grafiske grensesnitt for brukerkommunikasjon og andre typer grensesnitt, avhengig av sammenhengen operativsystemet brukes i. For eksempel må et operativsystem for smartmobiler ha et grensesnitt som håndterer telefonfunksjoner, en web-tjener må ha et grensesnitt som kan kommunisere med nettlesere og så videre.

Det eneste delen av Unix som er beskyttet per 2018 er selve navnet. Tilgangen til dette er imidlertid også nokså åpen. Den eneste betingelsen for å bli klassifisert som et Unix-operativsystem er at det er POSIX- og CURSES-sertifisert. Det vil si at det:

  • Tilbyr all funksjonalitet som er definert i POSIX-standardfamilien og CURSES-standarden.
  • Består et sett av helautomatiske tester som forvaltes av The Open Group og IEEE (The Institute of Electrical and Electronics Engineers).

De viktigste POSIX-sertifiserte operativsystemene per 2018 er:

  • Alle operativsystemene i Apple-familien, det vil si MacOS, iOS, tvOS og watchOS.
  • MINIX, som benyttes i Intel Active Management Technology (AMT) for å håndtere maskinvare på innsiden av CPU-er og andre integrerte kretser.
  • Flere andre operativsystemer som er skreddersydd for ulike typer tjenester på internett.

Skillet mellom Unix og Unix-lignende operativsystem gikk i utgangspunktet mellom de som brukte deler av den opprinnelige kodebasen og de som ikke gjorde det.

I dag er dette skillet nokså utydelig og det er antagelig mer naturlig  å skille mellom de som er POSIX-/CURSES-sertifiserte og de som ikke er det. Det er imidlertid fremdeles vanlig å beholde den gamle klassifiseringen. De viktigste Unix-lignende systemene er

  • GNU,
  • tidlige utgaver av MINIX og
  • Linux

I 1983 startet Massachusetts Institute of Technology (MIT) et prosjekt som tok sikte på å bygge en Unix-versjon som kun besto av åpen kildekode. For å oppnå dette måtte de tilfredsstille følgende betingelser:

  • De måtte unngå å benytte noe av kildekoden i Unix som på den tiden var opphavsrettslig beskyttet. All funksjonaliteten i Unix måtte derfor programmeres på nytt.
  • De måtte unngå å benytte patentert teknologi i Unix.
  • De kunne ikke benytte ordet "Unix" i navnet på operativsystemet, siden det var merkevarebeskyttet.

Resultatet var operativsystemet GNU, en rekursiv forkortelse for "GNU's Not Unix".

GNU er i dag først og fremst et prosjekt, nært knyttet til The Free Software Foundation (FSF), som legger tilrette for utvikling av mange typer programvare med åpen kildekode. De forvalter også en egen linsens for utgivelse av slik progamvare som kalles GNU General Public License (GPL).

Operativsystemet MINIX var en lignende re-implementering gjennomført av nederlenderen Andrew S. Tanenbaum ved Vrije Universiteit i Amsterdam i 1987. Hovedhensikten var å lage en Unix-variant som kunne kjøre på mindre maskiner til undervisningsformål. MINIX var opprinnelig et Unix-lignende operativsystem, men ble POSIX-sertifisert i 1997.

I 1993 startet finnen Linus Torvalds utviklingen av en kjerne for MINIX som gjorde at det kunne kjøres på vanlige PC-er. Denne kjernen, som han kalte for Linux, ble etterhvert også benyttet i GNU. Kombinasjonen av GNU og Linux-kjernen ble opprinnelig kalt for "GNU/Linux", men ble senere forkortet til bare "Linux".

Per 2018 finnes det flere Linux-varianter.  Siden de fleste av disse ikke benytter noe av den opprinnelige kodebasen og heller ikke er POSIX-sertifisert, blir de klassifisert som Unix-lignende.

Den viktigste Linux-varianten i dag er operativsystemet Android som benyttes i nesten alle smartmobiler bortsett fra Apples iPhone.

Linux er også mye brukt til å realisere internett-tjenester. Slike Linux-varianter er per 2018 mer utbredt denne typen formål enn POSIX-sertifiserte operativsystemer.

  • USENET-innlegget hvor Linus Torvalds gjorde Linux-kjernen tilgjengelig for omverdenen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.