Sogndalstand
I Sogndalstrand i Dalane er det drevet handel siden 1500-tallet. Her kunne utenlandske og norske skippere møtes og drive sesongmessig handel. Sogndalstrand fikk formelle ladestedsrettigheter i 1798.
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY NC ND 4.0
Ladesteder
En rekke steder i Norge har historisk hatt status som ladested. De fleste fikk etter hvert status som kjøpsteder og ble så omdannet til bykommuner.
Ladesteder
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Ladesteder i Sør-Norge
Ladesteder i Sør-Norge
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Ladested er en betegnelse som alt på 1500-tallet oppstod på de havnene eller strandplasser hvor kjøpstadsborgere og embetsmenn drev regelmessig trelasteksport. Ladestedene hadde ingen formell administrativ eller politisk status, men nøt godt av visse handelsmessige privilegier.

Faktaboks

Etymologi
betyr ‘lasteplass’

Etter hvert fikk enkelte ladesteder rett til selv å drive trelastutførsel og annen kjøpstadshandel – særlig eksport av fisk i tillegg til trelast. For å drive denne form for utenrikshandel måtte de involverte kjøpmenn ha borgerskap i en kjøpstad. På 1600-tallet, da ladestedenes handelsprivilegier oppsto, fantes det bare seks byer eller kjøpstader i Norge, og der alle seks lå ved kysten – etter at Hamars kjøpstadsposisjon ble svekket og formelt fjernet etter reformasjonen. Som små handelssteder var ladestedene lik byene – men hadde begrensete privilegier i forhold til disse.

De første ladestedene

Det var i første omgang lokalsamfunn på begge sider av Oslofjorden som fikk formell status som ladested. På første halvdel av 1600-tallet gjaldt dette i alt tolv tettsteder – blant annet Son, Drøbak og ikke minst Bragernes og Strømsø – som etter hver smeltet sammen til Drammen, med en folkemengde på om lag 2 500 innbyggere som på det tidspunktet var like stor som Trondheim.

I tillegg til de tolv stedene langs Oslofjorden fikk også fire tettsteder i Agder – blant annet Arendal – status som ladested på 1600-tallet, mens det på vestlandskysten bare var Molde og Kristiansund (med omfattende eksport av klippfisk) som i denne perioden ble tildelt privilegier som ladested. I kystområdene lenger nord fikk ytterligere åtte tettsteder status som ladested sent på 1700-tallet og helt fram til første halvdel av 1900-tallet. Det siste tettstedet som fikk denne statusen var Brønnøysund i 1923. I Finnmark ble det aldri opprettet noe ladested.

Endring til byer

Alle ladesteder utgjorde administrativt deler av det herredet de lå i. Ifølge Grunnloven av 1814 stemte de således sammen med vedkommende landdistrikt. Etter formannskapsloven av 1837 fikk de imidlertid anledning til å opprette egne kommunestyrer, og de gikk deretter inn under betegnelsen byer.

Etter at de særlige byprivilegier falt bort i løpet av 1800-tallet og etter grunnlovsendringen av 1952, da inndelingen i særskilte kjøpstads- og landdistrikter ved stortingsvalgene ble opphevet, ble praktisk talt all rettslig ulikhet mellom by- og landdistrikter avskaffet.

Betegnelsen ladested (og kjøpstad) gikk dermed etter hvert ut av bruk og avløst av ordet by. I 1958, før revisjonen av kommuneinndelingen, var det 20 ladesteder med eget kommunestyre i landet. Disse gikk senere inn i de nye herreds- eller bykommunene, etter 1992 bare kalt kommuner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg