begrep som omfatter sumpmark, myrer, grunne tjern og innsjøer, deltaer, strandenger og grunne bukter og viker langs kysten. Våtmark har ofte høy planteproduksjon som utgjør livsgrunnlag for et rikt dyreliv, bl.a. fisk og fugl. Bl.a. på grunn av høy biologisk produksjon har våtmarker over hele verden fra tidlige tider vært utnyttet av menneskene, og er blant de sterkest truede naturtypene. Inngrep som endrer eller ødelegger våtmark er bl.a. tørrlegging med sikte på oppdyrking, vassdragsreguleringer, havneanlegg og forurensninger. Vern av våtmarker står sentralt i naturvernarbeidet i mange land, og på en internasjonal konferanse i Ramsar, Iran, ble det 1971 fremlagt forslag til en internasjonal konvensjon om forvaltning og vern av våtmarker. Ramsar-konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1975. Fokstumyrene på Dovrefjell var det første større våtmarksområdet som ble vernet i Norge (1923). I perioden 1976–2007 har det blitt utarbeidet fylkesvise verneplaner for våtmarker. Blant viktige våtmarker som har fått status som naturreservater er Nordre Øyeren, Øra ved Fredrikstad og Åkersvika ved Hamar.