Hjalmar Borgstrøm, norsk komponist. Tok som ung sterke inntrykk av Johan Selmers musikk, studerte klaver med Martin Ursin, teori og komposisjon med Johan Svendsen, L. M. Lindeman og instrumentasjon med Ole Olsen. Han hadde et studieopphold i Leipzig i 1887 og med stipend fra Houens legat oppholdt han seg i Berlin 1890–1901. Alle Borgstrøms arbeider utmerker seg ved nitid form, intimt kjennskap til instrumentene og en høytstrebende tendens. Han var først og fremst orkesterkomponist, en ivrig tilhenger av programmusikken, og en rekke av hans verker er programmatiske med forklarende tekst.

Han skrev operaene Thora på Rimol (1894) og Fiskeren (1900) til egne tekster, et symfonisk dikt for klaver og orkester (Hamlet), Jesus i Getsemane, symfonisk innledning til Henrik Ibsens skuespill John Gabriel Borkman, pianokonsert i C-dur (1910), to symfonier, G-dur og d-moll (1912), symfonidiktningen Tanken (1918) og Reformationskantate (1917). Videre kan nevnes klaverstykker, fiolinkonsert, John Gabriel Borkman, sonate  for fiolin og klaver, to strykekvartetter, klaverkvintett, sanger til tekster av Nils Collett Vogt, Cally Monrad og fra Heinrich Heines Buch der Lieder.

Borgstrøm hadde komposisjonsaften i Berlin 1905 og i Oslo 1912. Hans sanger og klaverstykker foreligger trykt, men ellers foreligger det meste utrykt i manuskript i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Hjalmar Borgstrøm var en fremragende journalist, en samvittighetsfull og høyt ansett kritiker. Han skrev først i Verdens Gang 1901, fra 1913 til sin død i Aftenposten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.