Spøkelse, i folketroen vesener, oftest menneskelige, som går igjen etter døden. De kan være både synlige og usynlige, men skaper alltid redsel og uhygge når de opptrer, også når de viser seg for å gi gode råd eller hjelpe. Spøkelser er som oftest mennesker som er kommet av dage på en unormal måte eller som av en eller annen grunn ikke får fred i graven. De viser seg gjerne på kirkegårder eller på det stedet der ugjerningen er gjort. Ofte viser spøkelser seg i gamle hus, ved lyder eller ved å materialisere seg. Ordet spøkelse blir av og til brukt i samme betydning som gjenferd eller gjenganger (attergangar), men et spøkelse kan også vise seg i form av et dyr. En svart hund er ofte tenkt som djevelen (i Goethes Faust opptrer djevelen som en svart puddel), og sammenhengen blir ofte grunngitt med at en ugjerning er djevelens verk. Gjengangeren opptrer likevel nesten alltid i sin opprinnelige skikkelse. Uhyggefølelsen kan bli forsterket ved at gjenferdet viser seg uten hode, med raslende lenker osv.

Visse former for spøkelsestro ser ut til å være kjent hos de fleste folk. En gammel tro er at onde mennesker stadig må være på vandring. I norrøn litteratur finnes det mange eksempler på spøkelsestro, fortellinger om folk som gikk igjen, om grunnene til dette og om midler som ble brukt for å hindre dem – magiske handlinger eller mer konkrete. Spøkelsestroen lever også i moderne samfunn, jfr. spiritisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.