Sten Svantesson Sture var svensk riksforstander, sønn av Svante Nilsson Sture, og gift med Kristina Gyllenstierna. Ved farens død i 1512 hadde unionspartiet – tilhengerne av fortsatt union mellom Sverige, Danmark og Norge (Kalmarunionen) – overtaket, men Sture kom dem i forkjøpet ved et dristig kupp og ble snart anerkjent som riksforstander, særlig med støtte av de lavere klasser.

Stures to forgjengere hadde ikke bare kjempet mot foreningen med Danmark, men også mot det middelalderlige riksrådsveldet. Denne politikken fortsatte Sture, og mer pågående. Da han kom i feide med den nyinnsatte erkebiskop Gustav Trolle, fant han støtte hos et stendermøte i Arboga i 1517. Etter at Sture hadde slått tilbake et dansk angrep ved Stockholm, erklærte et nytt stendermøte der samme året erkebiskopen for avsatt.

Året etter måtte unionskongen Christian 2 etter et nederlag ved Brännkyrka heve beleiringen av Stockholm. Sture var bannlyst, og nå utvirket Christian hos paven interdikt over Sverige. I begynnelsen av 1520 rykket en etter tidens forhold veldig styrke av Christian 2s leieknekter inn i landet under kommando av Otto Krumpen. Ved Bogesund ble Sture dødelig såret, og svenskene tapte slaget.

Sturepartiet ble rammet av en blodig forfølgelse som endte med Stockholms blodbad, en massehenrettelse av de svenskene som hadde vært motstandere av kong Christian 2. Under blodbadet ble Stures lik gravd opp, og han ble brent som kjetter for sin behandling av erkebiskop Gustav Trolle. Blodbadet var trolig ment å skulle stoppe den svenske opposisjonen, men førte imidlertid til at Sverige rev seg løs fra den nordiske unionen og ble selvstendige med Gustav Vasa som konge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.