Johan 3 var konge av Sverige fra 1568/69 til 1592. Han var sønn av Gustav Vasa og Margareta Leijonhufvud. Johan etterfulgte den eldre halvbroren Erik 14.

Som hertug av det sørvestlige Finland fikk Johan en nesten suveren stilling og begynte å føre en selvstendig utenrikspolitikk for å legge grunnlag for svenske landevinninger i de baltiske landene.

Ved de såkalte Arboga artiklar i 1561, en lovbestemmelse der grensene mellom den kongelige og den fyrstelige makten i hertugdømmene ble bestemt, ble Johans makt sterkt avgrenset. Han forsøkte deretter å styrke sin stilling ved å inngå forbund med den polske kongen, og ektet dennes søster Katarina Jagellonica i 1562, men ble fengslet og satt arrestert til 1567.

I 1568 gjorde Johan og broren hertug Karl opprør, og halvbroren Erik ble avsatt. Johan ble kronet til konge i 1569. Han avsluttet den nordiske sjuårskrig ved å slutte fred med Danmark i 1570. Deretter kjempet han sammen med Polen mot Russland, erobret Estland og la derved grunnlaget for det svenske østersjøveldet.

Johan var meget interessert i vitenskap og kunst, og lot oppføre flere slott og kirker («Johans renessanse»). Etter hvert fikk han store innenrikspolitiske vanskeligheter, statsfinansene var dårlige, og høyadelen, som hadde hjulpet ham til makten, vendte seg mot ham. Han hadde sympatier for katolisismen og hadde planer om å gjeninnføre den katolske kirke i Sverige.

  • Ericson, Lars: Johan III : en biografi, 2004, isbn 91-85057-47-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.