Erik 14 av Sverige av Domenicus Verwilt (1520-1565). Falt i det fri (Public domain)

Erik 14 var konge av Sverige fra 1560 til 1568. Han var sønn av Gustav Vasa og Katarina av Sachsen-Lauenburg.

Erik erobret Estland i 1561 og kom i krig med Danmark-Norge og Lübeck i 1563, kjent som den nordiske sjuårskrig. Erik var en dyktig militær organisator, men hans diplomatiske fremstøt (ofte i form av ekteskapsforhandlinger) for å vinne støtte i andre europeiske land, slo feil.

Erik styrket kongemakten ved å frata sine brødre deres politiske innflytelse og opprette en overdomstol som stod under hans kontroll. Han kom i konflikt med broren Johan og høyadelen, og lot en rekke medlemmer av adelsslekten Sture myrde i 1567 – de såkalte Sturemordene. I 1568 gjorde adelen opprør etter at Erik hadde giftet seg med sin frille Karin Månsdotter. Erik ble fanget og avsatt og satt deretter som fange på ulike slott.

Erik 14 hadde tydelige tegn på schizofreni, men oppfatningen av hans styre har blitt mer nyansert i ettertid. Hans politikk hadde klare innslag av den typiske renessansefyrsten, men det er uklart om Erik selv hadde lest den italienske statsteoretikeren Machiavellis bøker.

Eriks liv og skjebne har vært emne for blant annet skuespill av Bernhard von Beskow og August Strindberg, og dikt av Gustaf Fröding og Carl Snoilsky. Eriks latinske dagbøker fra 1566–1567, og musikknoter, tegninger og forskjellige bokantegnelser, gjort under hans fengselsopphold, ble utgitt 1912.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.