Erik 14, sønn av Gustav Vasa og Katarina av Sachsen-Lauenburg, konge 1560–68. Erobret Estland 1561 og kom i krig med Danmark-Norge og Lübeck 1563 (den nordiske sjuårskrig). Erik var en dyktig militær organisator, men hans diplomatiske fremstøt (ofte i form av ekteskapsforhandlinger) for å vinne støtte i andre europeiske land, slo feil. Erik styrket kongemakten ved å frata sine brødre deres politiske innflytelse og opprette en overdomstol som stod under hans kontroll. Kom i konflikt med broren Johan og høyadelen, og lot en rekke medlemmer av adelsslekten Sture myrde 1567. 1568 gjorde adelen opprør etter at Erik hadde giftet seg med sin frille Karin Månsdotter. Erik ble fanget og avsatt og satt deretter som fange på ulike slott.

Erik 14 hadde tydelige tegn på schizofreni, men oppfatningen av hans styre har blitt mer nyansert i ettertid. Hans politikk hadde klare innslag av den typiske renessansefyrsten, men det er uklart om Erik selv hadde lest Machiavellis bøker. Eriks liv og skjebne har vært emne bl.a. for skuespill av Bernhard von Beskow og August Strindberg og dikt av Gustaf Fröding og Carl Snoilsky. Eriks latinske dagbøker 1566–67, og musikknoter, tegninger og forskjellige bokantegnelser, gjort under hans fengselsopphold, ble utgitt 1912.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.