William Ockham var en engelsk filosof og teolog fra Ockham i Surrey. Han var fransiskanermunk og lærer i teologi i Oxford. I 1324 bloe han anklaget for kjetteri og oppholdt seg i Avignon inntil den pavelige undersøkelseskommisjonen i 1328 anbefalte fordømmelse og ekskommunikasjon av ham. Han flyktet da til München, og søkte beskyttelse hos keiser Ludvig 4. Her ble han til sin død, og skrev en rekke avhandlinger som støttet Ludvig i hans kritikk av pavestolen i Avignon.

Ockham videreførte den kritikken Johannes Duns Scotus hadde rettet mot Thomas Aquinas. Kritikken var særlig rettet mot forsøket på å bygge en bro mellom kristendommens trossannheter og den aristoteliske filosofien; Ockham hevdet at tro og viten måtte skilles skarpest mulig. Verken Guds eksistens eller vesen kan bevises eller forstås av fornuften. Fornuftens og troens områder er så forskjellige at de to stadig kommer i strid med hverandre. I en slik strid må troen alltid få prioritet, uansett hvor fornuftsstridig den synes å være.

I erkjennelsesteorien forfektet han en ekstrem empirisme, der all vår viten om skaperverket stammer fra sanseerfaringer av enkeltting. Dette markerte et brudd med en forestilling som hadde dominert siden antikken, nemlig at viten alltid er viten om noe allment. Ifølge Ockham er det selve vår viten, og ikke gjenstanden for viten, som er allmenn. Den allmenne formen til vår viten er å forstå som et resultat av abstraksjonsprosesser, og i universaliestriden inntok han følgelig et nominalistisk standpunkt. Ockham var også en meget betydelig logiker.

  • Adams, Marilyn McCord: William Ockham, 1987, 2 b.
  • Courtenay, William J.: Ockham and ockhamism : studies in the dissemination and impact of his thought, 2008
  • Vossenkuhl, Wilhelm & Rolf Schönberger, red.: Die Gegenwart Ockhams, 1990

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. april 2009 skrev Helge Erik Solberg

Hei
Artiklene William Ockham (http://www.snl.no/William_Ockham) og Ockhams rakekniv (http://www.snl.no/Ockhams_rakekniv) mangler gjensidige henvisninger. Den første kunne f.eks. ha teksten "Se også Ockhams rakekniv" til slutt med "Ockhams rakekniv" som en blå hyperlink. Den siste kunne ha navnet "William Ockham", som finnes i teksten, som hyperlink.
Vennlig hilsen,
Helge Erik Solberg

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.