Fangst av vilt, foregår med redskap eller innretning som dyret tilfeldig eller i skremt tilstand kommer i berøring med og blir fanget eller drept av. Det kan være feller eller båser med falldør, fallem eller falluke, hvor dyret fanges levende, eller de er laget med et fjærsystem slik at dyret slås i hjel når fellen utløses. Sakser har vært brukt særlig til rovdyr og rovfugl; fallstokk til storfugl, hare, mår og ekorn; snare til hare, storfugl og rype; done til trost; tane til rev; limpinne til småfugl. Til storvilt og store rovdyr ble det brukt fangstgraver, selvskudd og gift.

Alt vilt er fredet dersom det ikke uttrykkelig er bestemt at det kan felles eller fanges, og det er forbudt å bruke andre redskaper til fangst enn dem som er tillatt etter loven. Til levendefangst av vilt er følgende fangstredskaper tillatt: bås til rødrev, grevling, gaupe, jerv og mårhund; fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, rødrev, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke og fiskemåker. Følgende fangstredskaper som avliver viltet er tillatt: slagfelle til rødrev, grevling, mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt; fallem, flak og fallstokk til mår, villmink og røyskatt; snare til lirype og fjellrype.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.