Ragnvald Blix

Etter å ha arvet penger fra faren og en onkel dro Blix ut i Europa. I Paris hang han med kunstmaleren Ludvig Karsten. Sammen besøkte de Louvre-museet for å studere gamle mestere. Men i stedet for å kopiere malerier laget Blix karikaturer over mesterverkene. Han gikk i gang med å harselere over berømte motiver som Mona Lisa (avLeonardo da Vinci), Olympia (av Édouard Manet), De tre gratier (av Girodet) med flere.

Blix ble straks ansatt av dagsavisen Le Journal og ble en av Frankrikes best betalte tegnere. Hans frekkhet moret leserne i Paris. En avis skrev: «Her kommer en viking fra det høye nord og driver hærverk i våre gallerier, og hva gjør vi? Vi revner av latter og trykker denne barbar til vårt bryst!» Forfatteren Mark Twain ble henrykt over Blix´ karikaturer og sendte en av sine bøker med personlig dedikasjon.

Oppmerksomheten Ragnvald Blix fikk i Paris førte til at han i 1907 ble ansatt som tegner for Simplicissimus i München. Dette tyske vittighetsbladet var ledende i Europa. Der jobbet også Olaf Gulbransson.

Her gjentok Blix suksessen med karikaturene fra Paris. Mark Twain skrev til bladets eier: «For Guds skyld, fortsett med disse tegningene fra Louvre. Jeg har aldri brydd meg om Mona Lisa før, men denne er blitt min yndling.» Han refererte da til Blix´ sin karikatur over Leonardo da Vincis mesterverk. Brevene fra Twain ga Blix enorm selvtillit, og ikke minst var det fantastisk prestisje å få en slik anerkjennelse fra en av verdenslitteraturens store forfattere.

Simplicissimus var i denne tiden under stadig angrep fra myndighetene. Flere av de ansatte fikk fengselsstraffer for såkalt majestetsforbrytelse. På et tidspunkt ble det også diskutert om å utvise Blix da han var utenlandsk statsborger.

Arbeidsmiljøet innen Simplicissimus var komplisert. En gang i uken møttes redaksjonen for å diskutere ideer til neste nummer. Det ble en mental slåsskamp om å lage de beste forslagene. Blix skrev selv at «var man venn av den ene, fikk man automatisk den annen til fiende.»

Det kan se ut som at arbeidet i Simplicissimus med å jobbe fram en tegning på grunnlag av en idé påvirket Blix´ videre karriere og kunstneriske ståsted. Det fikk han stor nytte av da han etablerte vittighetsbladet Exlex.

I 1918 lovte noen av hans rike venner i Kristiania å satse 300 000 kroner for å starte opp en nordisk motsvarighet til Simplicissimus. Da han kom hjem til Norge fra Tyskland var det flere som trakk seg fra prosjektet. Blix var nødt til å skru ned forventningene, men slo allikevel på stortrommen. Da første utgave av Exlex kom i februar 1919 ble den trykket i 25 000 eksemplarer.

Exlex var en eksklusiv publikasjon i stort format med omslag trykket i flere farger. Blix inviterte flere av Skandinavias fremste karikaturtegnere til å bidra. På så måte ble magasinet tilgjengelig i Norge, Danmark og Sverige. Mange av tegningene var makabre, men i høyeste grad relevante. Blix og hans kolleger så på samtiden med et sylskarpt blikk og avslørte den politiske propagandaen. Samtidig bidro mange kjente skandinaviske forfattere, som Knut Hamsun, Georg Brandes, Martin Andersen Nexø og Herman Wildenvey til å løfte det litterære innholdet.

Mest kjent blant karikaturene i Exlex er Alt for Norge (1919) som illustrerer Haakon 7. og daværende kronprins Olav på ski. Allerede etter to år gikk vittighetsbladet inn.

Etter nedleggelsen av Exlex var Blix nødt til å se seg om etter nye samarbeidspartnere. Han begynte straks å jobbe for Berlingske Tidende, Tidens Tegn og Svenska Dagbladet. Å jobbe for tre førende skandinaviske aviser var en maktdemonstrasjon som viser Blix sin stilling som karikaturtegner. Etterpå ble Tidens Tegn byttet ut til fordel for Dagbladet og Svenska Dagbladet til fordel Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning (Handelstidningen). Sistnevnte kom til å bli den viktigste samarbeidspartneren.

Handelstidningen ble opprinnelig etablert i 1832 som en liberal avis. Fra 1917 var Torgny Segerstedt redaktør. Kontakten mellom Segerstedt og Blix viste seg å være et lykketreff. Samme år som han begynte å jobbe der skrev redaktøren et brev: «Jag kan inte dy mig och vänta til lördag för att se vad Edra teckningar föreställer utan bryter genast kuvertet.» En slik anerkjennelse fra en av nordens fremste avisredaktører må ha vært av betydning for Blix.

I mai 1933 laget Blix en karikatur over Hitler med tittelen Nazifiseringen av Østerrike. Hermann Göring som var Hitlers innenriksminister på daværende tidspunkt, likeså gift med svenske Carin Göring, reagerte sterkt på karikaturen. I et brev til Segerstedt skrev Göring blant annet at «som det svenske folks oppriktige venn ser jeg slike skitne uttalelser som en alvorlig fare for de hjertelige slektskapsforbindelser mellom de to folk.» Görings brev skapte kommentarer over hele verden. Segerstedt harselerte over det inntrufne og skrev ironisk tilbake at Göring «arbeider fullstendig gratis» for Handelstidningen.

Ragnvald Blix bodde i Danmark da tyskerne angrep landet 9. april 1940. Blix, som var en aggressiv kritiker til okkupasjonsmakten, løp stor risiko for å bli fengslet og eventuelt deportert. I begynnelsen av mai kom han og kona seg over grensen til Sverige, som hadde erklært seg nøytralt i stormaktskonflikten. De reiste til Göteborg, og møtte Torgny Segerstedt.

I november 1940 begynte Blix igjen å levere bidrag til Handelstidningen. Avtalen mellom Blix og avisen var at han ikke skulle levere illustrasjoner som førte til at Segerstedt ville bli fengslet. Det var ulovlig for utlendinger å befatte seg med politikk i Sverige, og derfor tok Blix pseudonymet Stig Höök. Navnet hadde han av en tilfeldighet sett i en dødsannonse.

Til tross for Sveriges nøytralitet ble Handelstidningen overvåket av myndighetene. Ragnvald Blix leverte derfor to eller tre tekster til illustrasjonene slik at avisredaksjonen kunne velge det forslag som var mest passende. Under krigens første år kunne ikke Blix harselere med Hitler og Mussolini. Men da krigen snudde, fikk disse straks en fremskutt posisjon som skyteskiver.

Hans karikaturer til Handelstidningen ble parallelt publisert i det norske motstandstidsskriftet Håndslag, som ble trykket i Stockholm. Mellom 1941 og 1945 ble det utgitt rundt 70 utgaver av tidsskriftet. Det estimeres at hvert nummer kom i 15–20 000 eksemplarer, som ble smuglet over grensen til Norge.

Blant Håndslag-illustrasjonene fikk den som viser Vidkun Quisling på trappen til Hitlers rikskanselli (1944) mest oppmerksomhet. Tittelen er I audiens hos Hitler (1944). Underteksten er som følger: «– Jeg er Qusling! – Og navnet?». Allerede under krigen ble «Quisling» internasjonalt brukt som et ord for landsforræder.

Tegningene fra Håndslag og Handelstidningen med tilhørende satiriske tekster ble senere utgitt samlet under titlene Stig Höök 1942–44 (1944) og De fem årene (1945).

Ragnvald Blix klarte ikke helt å produsere på høyde med det han laget før og under andre verdenskrig. I 1957 gikk Blix som 75-åring av med pensjon, og han døde året etterpå i København.