Den fullstendige prøvestansavtalen av 1996

Den fullstendige prøvestansavtalen av 1996 er en internasjonal traktat om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger. Avtalen forbyr alle tester som fører til en kjernefysisk kjedereaksjon, enten dette er under jorden, i atmosfæren eller i havet.

Den viktigste forskjellen mellom Den delvise prøvestansavtalen av 1963 og den fullstendige prøvestansavtalen av 1996, er at sistnevnte avtale også forbyr prøvesprengninger under jorden.

Fordi en rekke land enten ikke har signert eller ratifisert den fullstendige prøvestansavtalen, har den ennå ikke trådt i kraft.

I 1976 ble det etablert en seismologisk ekspertgruppe i det som i dag heter Nedrustningskonferansen i Genève. Ekspertgruppen utredet hvordan et globalt seismologisk nettverk kunne fungere for å verifisere etterlevelse av en prøvestansavtale.

Det var først i 1994 at forhandlinger om en avtale om fullstendig prøvestans begynte i Nedrustningskonferansen. Forhandlingene ble avsluttet i august 1996. Avtaleteksten som ble forelagt FNs Generalforsamling, ble vedtatt 10. september 1996 med stemmetallet 158 for, 3 mot (Bhutan, India og Libya) og 5 avståelser (Cuba, Libanon, Mauritius, Syria og Tanzania).

Avtalen ble åpnet for undertegning i New York 24. september 1996. Da undertegnet Norge den sammen med 73 andre land, herunder alle de fem erklærte kjernevåpenstatene Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA.

Norge ratifiserte Prøvestansavtalen 15. juli 1999, og avtalen er ratifisert av til sammen 166 land. 17 land har signert, men ikke ratifisert avtalen, mens 13 land verken har signert eller ratifisert den.

Avtalen trer ikke i kraft før 180 dager etter at den er ratifisert av samtlige 44 stater som har såkalt kjernefysisk kapasitet, det vil si de landene i verden som har atomreaktorer eller kjernefysiske forskningsprogrammer, og dermed teoretisk evne til å fremstille atomvåpen. Disse landene er spesifisert i avtalens vedlegg II.

36 av disse 44 statene har ratifisert avtalen, blant dem atomvåpenmaktene Frankrike, Storbritannia or Russland. De utestående åtte landene er Egypt, Iran, Israel, Kina og USA, som har signert, men ikke ratifisert avtalen; og India, Nord-Korea og Pakistan, som ikke har signert avtalen.

I 1996 ble det i Wien etablert en midlertidig organisasjon med navnet Preparatory Commission for the Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty Organization. Denne organisasjonens oppgave er å bygge opp et verifikasjonsregime, slik at det er operativt når avtalen trer i kraft.

Organisasjonen har 183 medlemsland. Dette er de 166 landene som har ratifisert avtalen om forbud mot alle typer kjernefysiske prøvesprengninger og de 17 landene som bare har signert avtalen. Organisasjonen har et sekretariat med en stab på over 260 personer fra mer enn 70 land. Eksekutivsekretær er Lassina Zerbo fra Burkina Faso.

Når prøvestansavtalen trer i kraft, vil The Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty Organization (CTBTO) bli etablert i Wien. Organisasjonens mandat vil være å verifisere at forbudet mot prøvesprengninger blir overholdt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.