Den fullstendige prøvestansavtalen av 1996 er en internasjonal traktat om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger, både tester av kjernefysiske våpen og prøvesprengninger for fredelige formål. Den viktigste forskjellen mellom Den delvise prøvestansavtalen av 1963 og Den fullstendige prøvestansavtalen av 1996, er at sistnevnte avtale også forbyr prøvesprengninger under bakken, samt prøvesprengninger for fredelige formål.

Faktaboks

Også kjent som
engelsk Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty (CTBT)

Fordi en rekke land enten ikke har signert eller ratifisert den fullstendige prøvestansavtalen, har den ennå ikke trådt i kraft.

Historikk

I 1976 ble det etablert en seismologisk ekspertgruppe i det som i dag heter Nedrustningskonferansen (Conference on Disarmament) i Genève. Ekspertgruppen utredet hvordan et globalt seismologisk nettverk kunne fungere for å verifisere etterlevelse av en prøvestansavtale.

Det var først i 1994 at forhandlinger om en avtale om fullstendig prøvestans begynte i Nedrustningskonferansen. Forhandlingene ble avsluttet i august 1996. Avtaleteksten som ble forelagt FNs Generalforsamling, ble vedtatt 10. september 1996 med stemmetallet 158 for, tre mot (Bhutan, India og Libya) og fem avståelser (Cuba, Libanon, Mauritius, Syria og Tanzania).

Avtalen ble åpnet for undertegning i New York 24. september 1996. Da undertegnet Norge den sammen med 73 andre land, herunder atommaktene Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA.

Ratifikasjon

Norge ratifiserte Prøvestansavtalen 15. juli 1999. Avtalen er ratifisert av til sammen 178 land. 9 land har signert, men ikke ratifisert avtalen.

Avtalen trer ikke i kraft før 180 dager etter at den er ratifisert av samtlige 44 stater som har såkalt kjernefysisk kapasitet, det vil si de landene i verden som har atomreaktorer eller kjernefysiske forskningsprogrammer, og dermed teoretisk evne til å fremstille atomvåpen. Disse landene er spesifisert i avtalens vedlegg II.

36 av disse 44 statene har ratifisert avtalen, blant dem atommaktene Frankrike, Storbritannia or Russland. De utestående 8 landene er Egypt, Iran, Israel, Kina og USA, som har signert, men ikke ratifisert avtalen; og India, Nord-Korea og Pakistan, som ikke har signert avtalen. Av disse 8 landene er det bare Egypt som ikke er atommakt (2023).

Fire andre land har signert avtalen, men ikke ratifisert den (2023). Disse landene er: Jemen, Nepal, Papua Ny-Guinea og Somalia.

Organisasjon i Wien

I 1996 ble det i Wien etablert en midlertidig organisasjon med navnet Preparatory Commission for the Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty Organization. Denne organisasjonens oppgave er å bygge opp et verifikasjonsregime, slik at det er operativt når avtalen trer i kraft.

Organisasjonen har 185 medlemsland. Dette er de 177 landene som har ratifisert avtalen om forbud mot alle typer kjernefysiske prøvesprengninger og de åtte landene som bare har signert avtalen. Organisasjonen har et sekretariat med en stab på 300 personer fra 90 land. Eksekutivsekretær er Lassina Zerbo fra Burkina Faso.

Når prøvestansavtalen trer i kraft, vil The Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty Organization (CTBTO) bli etablert i Wien. Organisasjonens mandat vil være å verifisere at forbudet mot prøvesprengninger blir overholdt.

Norge og Panama i et verv for kjernefysisk nedrustning

I september 2023 startet Norge og Panama i et toårig verv for kjernefysisk nedrustning. Norge og Panama skal arbeide for at de ovennevnte åtte nøkkelland slutter seg til Den fullstendige prøvestansavtalen, slik at avtalen kan tre i kraft. I tillegg vil Norge og Panama kontakte andre land som fortsatt ikke har sluttet seg til avtalen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg