Den europeiske menneskerettsdomstolen

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) behandler tvister om forståelse og bruken av Den europeiske menneskerettskonvensjon, EMK, av 4. november 1950. Domstolen ble opprettet i 1959 og er en del av Europarådet.

Siden etableringen i 1959 har domstolen avsagt mer enn 10 000 dommer.

Klager på brudd på konvensjonen fremmes i hovedsak av enkeltpersoner mot vedkommendes hjemland. Før en sak kan bringes inn for domstolen, må klageren ha utnyttet alle muligheter for behandling av saken i landet det gjelder.

Finner domstolen at det er handlet i strid med konvensjonen, skal den etter omstendighetene gi den krenkede en rimelig økonomisk kompensasjon eller erstatning. Ministerkomiteen i Europarådet ser til at dommene blir overholdt.

Siden etableringen i 1959 har domstolen per 31. desember 2016 avsagt i alt 42 dommer i saker mot Norge. 28 av disse sakene innebar brudd på EMK. Norge er med dette av de medlemsland i Europarådet som har hatt færrest dommer mot seg.

Domstolen ble opprettet i 1959 innenfor rammene til Den europeiske menneskerettskonvensjon. Konvensjonen som ble fremforhandlet i Europarådet, trådte i kraft 3. september 1953 og Norge ratifiserte den samme år.

Den har til hensikt å beskytte europeiske borgeres menneskerettigheter og de grunnleggende friheter, blant annet retten til liv, vern mot tortur, vern av privatlivet og sikring av religions- og ytringsfriheten.

Den europeiske menneskerettskommisjon ble opprettet av Europarådet for å granske klager over brudd på EMK, men ble etter en omorganisering i 1998 inkorporert i domstolen.

Menneskerettsdomstolen er sammensatt av én dommer fra hver av de statene som er part i konvensjonen (2017: 47 dommere). Det er Europarådets parlamentarikerforsamling som velger dommerne på grunnlag av en liste med tre nominerte kandidater fra hver stat.

Erik Møse er norsk dommer siden 2011. Tidligere norske dommere har vært: Terje Wold 1959–72, Rolv Ryssdal 1973–98, Hanne Sophie Greve 1998–2004 og Sverre Erik Jebens 2004–11. Rolv Ryssdal var visepresident i domstolen 1981–85, president fra 1985 til han døde i 1998.

Etter en reform i 2010 velges dommerne for en periode over ni år, uten mulighet til gjenvalg. Dommerne representerer imidlertid ikke det enkelte land.

Guido Raimondi fra Italia ble i 2015 valgt til domstolens president.

I 2016 mottok domstolen i alt 53 500 klager. Dette representerte en økning på 32 prosent i forhold til antall klager som ble mottatt av EMD i 2015. Økningen skyldtes hovedsaklig flere klager fra følgende tre land: Ungarn og Romania i forbindelse med varetekt- og fengselsforholdene i disse landene og fra Tyrkia etter kuppforsøket i juli 2016.

Ved utgangen av 2016 var det samlete antall registrerte, uavsluttede klagesaker 79 750 mot 64 850 ved utgangen av 2015. Dette representerte en økning på 23 prosent i forhold til situasjoen per 31. desember 2015. Det var første gang siden 2014 at antall registrerte, uavsluttede klagesaker økte. 68,9 prosent av disse klagene var ved utgangen av 2016 fra følgende fem land (prosentandel angitt i parentes): Ukraina (22,8 ), Tyrkia (15,8), Ungarn (11,2), Russland (9,8) og Romania (9,3).

I 2016 avsa domstolen 829 dommer om brudd på EMK mot 893 i 2015. 53,1 prosent av disse dommene var mot følgende land: Russland (222), Tyrkia (77), Romania (71) og Ukraina (70).

For de nordiske landene var tallene: Sverige fire, Finland og Danmark med hver en, mens Island og Norge hadde ingen dommer mot seg i 2016.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.