inkorporere

Artikkelstart

Inkorporere betyr å inneslutte, innlemme. Substantivsformen er inkorporasjon.

Faktaboks

Uttale
inkorporˈere
Etymologi
av in- og latin corpus ‘legeme’

Man kan for eksempel inkorporere et område i en større enhet, for eksempel ved en byutvidelse eller ved å innlemme nytt land i en stat. Ordet brukes også om å innlemme en ting i en annen.

I angloamerikansk rettsspråk brukes incorporate især om å starte et selskap i lovens former.

I den juridiske teori betegner inkorporasjon at en rettsorden enten uttrykkelig, ved henvisning eller stilltiende opptar i seg regler fra en annen. Dette har særlig vært drøftet med henblikk på forholdet mellom nasjonal rett og folkerett. Noen generell lære om at folkeretten innlemmes i nasjonal rett kan ikke oppstilles, men slik inkorporering er nå gjort på en rekke saksområder:

I likestillings- og diskrimineringsloven (lov nr. 51, 2017) § 5 er FNs konvensjon mot rasediskriminering gjort til norsk lov, og i flere lover er det fastsatt at de skal anvendes i samsvar med internasjonale regler, således i utlendingsloven (lov nr. 35, 2008) § 3, straffeloven (lov nr. 28, 2005) § 2, straffeprosessloven (lov nr. 25, 1981) § 4 og tvisteloven (lov nr. 90, 2005) § 1-2).

I menneskerettsloven (lov nr. 30, 1999) har man i § 2 inkorporert den europeiske menneskerettskonvensjon samt flere sentrale tillegg («protokolller»), fire FN konvensjoner med tilleggsprotokoller, om henholdsvis økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, sivile og politiske rettigheter, om barnets rettigheter og om diskriminering av kvinner. Ved motstrid med norsk lov går alle disse bestemmelsene foran de norske reglene. Det samme gjelder forpliktelser for den norske stat etter EØS-avtaleverket, se EØS-loven (lov nr. 109, 1992) § 2.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg