Conrad Ansorge

Ansorge studerte klaver med Carl Reinecke og komposisjon med Salomon Jadassohn ved konservatoriet i Leipzig i 1880–1882. Uten å ha tatt eksamen flyttet Ansorge til Weimar i 1885, og der var han elev av Franz Liszt i 1885–1886. Etter noen år med omfattende turneer i Europa og USA ble han professor i Weimar i 1893.

I 1895 flyttet Ansorge til Berlin, og årene 1898 til 1903 underviste han ved Klindworth-Scharwenka-konservatoriet. I 1918 ble Ansorge professor, og i 1920 ble han leder for klaverklassen ved «Deutsche Akademie für Musik und Darstellende Kunst» i Praha.

Conrad Ansorges mest kjente elever er den finske pianisten og komponisten Selim Palmgren og komponisten og dirigenten Wilhelm Furtwängler.

Selv om Ansorges verkliste ikke er omfattende, så inneholder den de viktigste sjangrene. Han var svært opptatt av kunnskapen om musikkens utvikling, og i 1903 grunnla han en forening med dette for øye i Wien, «Ansorge Verein» (Foreningen for fremme av moderne kunst). De mest kjente medlemmene i foreningen var komponisten og dirigenten Alexander von Zemlinsky og komponisten Arnold Schönberg.

Stilistisk viser klaverstykket «Traumbilder» op. 3, utgitt i 1889, en nærmest Schumannsk–Mendelssohnsk stil med innslag av kromatikk. Samme år, i 1889, kom hans «Ballade» for klaver, et verk som er tydelig påvirket av Liszt både harmonisk og når det gjelder klaverstemmens utforming. I tillegg leder harmonikken også mot Richard Strauss.

Med cellosonatens op. 24, første sats, fra 1909, fortsetter Ansorge på veien med Liszt og Strauss og det virtuose. Satsen viser et sterkt og svært emosjonelt romantisk uttrykk sammen med en rekke kraftfulle tempovekslinger. Andre sats er en reflekterende «Adagio», men med sterke dramatiske avsnitt. Den avsluttende «Allegretto non troppo ma appassionata» fortsetter der første sats slutter, med et sterkt og kraftfullt romantisk uttrykk.

Ansorge gjorde noen Welte-Mignon-innspillinger med musikk av blant annet Franz Liszt og Robert Schumann i 1905.

• Musikk i Tyskland